Norske ordspråk

R

Redd mann spår alltid vondt [Oy 123].

Redsle gjør faren større enn han er [Oy 123].

Redsle gjør rådvill [Oy 123].

Rein mat kan ein ete i mørket [Oy 117].

Reint golv er lett å sope [Oy 48].

Rett gjort er vel gjort [Oy 119].

Rett og god tru er ordlaus.

Rett rekneskap gjør god vennskap [Oy 118].

Rett tru blir ingen dupert til.

Rette måten er vanskelig å finne [Oy 62].

Rette måtet [tilmåtinga, tilpassinga, o.a.] kan vere vanskelig å treffe [*Oy 101].

Rette ytinga er det ingen skavankar ved.

Reven ranar ikkje nær ved hiet sitt [Oy 119].

Rikdom blir somtid lasta, men aldri bortkasta [Oy 120].

Rikdom er ofte lasta, men sjeldan kasta [Br 144].

Rikdom gir så lett for mye mod [jf. Oy 120].

Rikdom gjør [liksom] friaren fager [Oy 113, 120].

Rikdom gjør ovmod [= hovmod o.a.] [Oy 113].

Rikdommen kan ein dølje, men ikkje fattigdommen [Oy 29, 120].

Rike barn blir store barn [Oy 119].

Rike er barn all si tid [Br 56].

Rike folk slepp alle stader inn [Oy 113, 119, By 175].

Rimelig bør [medvind] er best [Oy 17].

Ros deg sjølv, så slepp ein annan [Oy 134].

Ros ikkje skipet før det kjem i storsjøen [Oy 132].

Rus er jamt ei sjølvvalda sykje [jf. Oy 122].

Rus gjør pengar ryre [Oy 113, 122].

Ryrast blir somtid dyrast (Det som varer minst, kan med tida koste mest) [Oy 122].

Røyn (erfar) før du rosar [By 206].

Røynd manns råd er helst best [jf. Oy 123].

Røynsla er ein dyr læremeister [Oy 123].

Røynsla er ein god læremeister, men ho er somtid noe dyr [Oy 123].

Røynsla er mor til visdommen [Br 146].

Råd etter gjerd er lite verdt [Oy 116].

Litteratur
     


   BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
   ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE]
   © 2002–2007, Tormod Kinnes. [E-POST]