![]() |
Norske ordspråk | ||||||||||||||||||
|
VVandre varlig, det spørst minst [Oy 173].Vane fører mange vilt [Br 195]. Vanen er vond å vende [By 162]. Vanen får vike så retten kan rå [*Br 189]. Vanen kan gjøre det tunge tålelig Vanen gjør det tunge tollig (til å halde ut) [*Oy 169, Go 25]. Vanen vil gjerne vekse seg fast [Oy 169]. Vanlykka krev godt mot [Oy 169]. Vanskelig å vite kva den kvekkande tenkjer. Vanskelig å vite kva den teiande tenkjer [Oy 182]. Vantakk er verda si lønn [Oy 169]. Var alle fuglar haukar, fekk ingen høre gaukar [Oy 55]. Var alle rike, ville ingen ta teneste [Oy 119]. Var det ikkje skremsel, kom somme før i fengsel. Var det ingen age, så gjekk verda av lage [Go 40]. Var det nok med ønske, så var alle mann rike [Oy 186]. Var det skjegget det stod om, kunne bukken vere biskop [Br 32]. Var ein førevis for ein aldri gale [Oy 39]. Var ein så føre var som etter snar, så fór ein aldri ille [Oy 169]. Var ikkje katten, kom mysene betre til. Var inga lov i landet, fekk den sterkaste styre [Oy 92]. Vare fuglar kan òg bli veidde (fanga) [*Oy 37, 169]. Varsemd skadar ikkje [IA] [Oy 170]. Vatnet er sterkaste drikken; det driv både kvern og sag [Oy 170]. Vatnet går til sjøen sjølvbedt [Oy 170]. Ved urett går det nokså lett å gjøre ein far til tusling. Vegane fell så vide [Oy 172]. Vegane møtast vide ( du lett kan treffe ein kjenning ein stad du ikkje venter det) [Oy 172]. Veike folk få verje seg med vett [Oy 173]. Vel begynt er halvgjort [Br 34]. Vel mælt og dyrt selt er inga skam [Go 70]. Vel opplagt og ille utført får skam til takk [Oy 166]. Velde viser kva mannen er [Oy 174]. Velgjort varer lengst [Oy 174]. Velstand gjør venner, og vanlykka tar på (røyner) dei [Oy 174]. Velstand ligg i konehand [*Br 192]. Venleik utan vett er mindre verdt [*Oy 185]. Venleik utan vett er som gull i grisetryne [Br 193]. Venleiken er kort, og styggleiken lang [Br 193]. Venleiken minkar men vettet kan vekse [Oy 185]. Venleiken minkar utan vett i følgje [*Oy 185]. Vennskap er betre enn slektskap [Oy 180]. Vent det verste, så blir du ikkje narra [Oy 175]. Vente lenge og få lite er dårlig å gå på [Oy 9]. Vente og håpe gjør ein ofte til tåpe [Oy 175]. Ventetimen er alltid lang [Oy 175]. Ver og vind kan ingen vende [Br 193]. Verda er til dels som ein tar henne til [*Oy 175]. Verda er vid; men endå sitt somme for trongt [Oy 175]. Veret er aldri så vondt at ikkje den døde må ut [Oy 172]. Veret vil ha sin vilje [Oy 172]. Verket priser meisteren [Br 11]. Vett er betre enn venleik [By 161]. Vett varer lenger enn venleik [Oy 182]. Vettet viser svinet vegen [Go 22]. Vi brenner somme av jerna når mange er saman i elden [Oy 68]. Vi kjem aldri til å stå på yngre føter [Oy 35]. Vi treng ikkje be om daglig brød så lenge vi har kake [Go 43]. Vi veit kva vi sår, men ikkje kva vi får [Oy 125]. Vil du ete med lyst, skal du streve først [Go 44]. Vil du vere glad sjølv, får du først gle andre [Go 64]. Vil ein ha spelemann, får ein gi i skåla [Br 166]. Vil ein truge, må ein også kunne slå [Br 161]. Viljen er ingen landsrett [Go 26]. Ville folar blir temt med tida [Oy 178]. Villig hest skal ein ri med måte [Oy 60]. Villig hest skal vere lesst med måte [Oy 60]. Vind og vatn vil ha sin gang [Go 102]. Vinden er ikkje god å binde (og vende) [Oy 179]. Vinden er ikkje god å vende [Go 88]. Vinne og tape er kjøpmanns lagnad (eller rett) [Oy 179]. Vinteren vil spørje kva sommaren har sanka [Oy 177]. Vipa vil verje all mark, og greier ikkje verje si eiga tue [Br 194]. Vis og vane rår meir enn vett [Oy 180]. Visdom er ikkje rart arvegods [Oy 181]. Visdommen kan ein dølje, men dårskapen ikkje [Oy 181]. Visdommen rekk ikkje alltid til [Oy 181]. Visste fuglen kor fattig han er, så song han ikkje så fagert [Oy 38]. Visste hesten om makta si, let den ingen få ri seg [Ae 155]. Vomma har ingen kviledag [Br 198]. Von om bot(eråd) gjør tunge byrder lette [Oy 183]. Vona gjør den veike sterkare [*Oy 183]. Vonde auge spår ikkje godt [Go 51]. Vonde ord gjør vondt folk verre [Oy 112]. Vonde tankar skal ein møte på dørstokken [Oy 153]. Vonde varer går det seint å selje [Oy 170]. Vondt er vondt, om det enda kjem godt ut av det [Oy 184]. Vondt og godt skal begge uthaldast [Oy 184]. Vondt å vere verjelaus; verre rådlaus [Oy 176]. Vrangt og beiskt verkar det når stort lass blir velta av liten stein [By 206]. Vågande vinn, og vågande taper [Oy 171]. Vårherre har fleire enn oss å føde [Oy 172]. Vårherre har mange barn, han har mange ris òg [Go 28]. Vårherre lagar ikkje fleire munnar enn han kan ha mat til [Go 28]. Vårherre let seg spotte [Go 28]. Vårherre let til å hjelpe den som hjelper seg sjølv [*Oy 171]. Vårnatta kjem skridande, haustnatta kjem ridande [Go 98]. BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE] ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE] © 20022007, Tormod Kinnes. [E-POST] | ||||||||||||||||||