NORSK DEL, GULLVEKTA  

Svenske eventyr og segner

 13 › 1 › 3

SETT
ARKIVSEKSJON
ØVST PÅ KARTET
SØK NETTSTADSIDENE

VENSTRE STOLPEBREIDD
 
RESERVASJONAR   FØRRE SAMLINGA NESTE




Smeden som trudde på å gjøre godt no og då

Eventyr eller segn EIN FLINK smed heldt seg både seint og tidlig i smia for di kona hans vond og vrien og ei plage å vere saman med over lang tid. Han hadde likevel ukuvelig tru på at ting kunne bli betre om ein berre fann ut korleis. Så ein dag kom ein ferdamann kjørande forbi og leste noe smeden hadde skrive på døra over smia til påminning for seg:
      "Alt kan gå betre med tid og stunder for den som gjør vel."
      Mannen sa til smeden:
      "Den eine hesten min har mista ein sko på framfoten. Hjelp om du kan, så fort du er kar om."
      Smeden svara :
      "Først må eg sjå over problemet med eigne auge. Elles veit eg ikkje nøyaktig korleis skoen skal vere og korleis eg best kan gå fram."
      "Ta berre hammar og tong og hestesaum og bli med ut," sa mannen, "for eg har med sko til hesten her."
      Nett då kom kona til smeden til smia og bad han kome og ete middag. Smeden svara: "Eg kan ikkje kome før eg har hjelpt mannen her. Gå du, eg kjem når eg har gjort ferdig ein jobb for han. Det hastar med den for han."
      Smeden tok hammar og tong og noen saumar å stifte fast skoen med, og følgde med utfor gjerdet der kjerra og hestane stod.
      "Her er hesten," sa mannen. Den var større enn noen annan hest smeden hadde sett og skodd, men etter to timar var alt gjort. Då ville mannen gi han løn for det harde arbeidet.
      "Det kostar ikkje noe, det er god nok løn for meg å hjelpe ein annan i nød," svara smeden.
      Men ferdamannen meinte han måtte då ha eitkvart, og sa: "Kva vil du ha?"
      "Men hald opp," sa smeden. "Eg har nettopp sagt eg ikkje tar noe for dette."
      Då tok Peter Burg tak i hatten til smeden og heldt den opp i lufta eit augeblikk, og så gav han den i handa til smeden mens han flira:
      "No har eg gjort som du sa. Eg heldt opp hatten din. Sjå kva som no er i den."
      I hatten låg femten tusen kroner.
      "Når du kjem heim, har kona di blitt betre enn før, og då kan du helse henne frå Peter S. Burg," sa mannen.
      "Ja, la oss håpe ho er betre, for elles må eg nesten røme gard og grunn," mumla smeden.
      "Nei, det treng du ikkje tenkje meir på," sa Peter Burg, for han var det.
      Smeden gjekk heim med det same og fann ut at alt verkelig hadde blitt betre for han for di han hadde gjort litt godt mot noen.

OPP


Trollet Taklat og Runde domkyrkje

EI SEGN DÅ DEI skulle byggje Runde domkyrkje, ville kongen gjøre den vakrare og større enn alle andre kyrkjer han visste av, og let kunngjøre at den som kunne byggje kyrkja slik han tenkte seg det, skulle få kva han ville.
      Det kom eit bergtroll og tok på seg å byggje kyrkja, men trollet ville ha hovudet til kongen i løn. Kongen kunne ikkje godt ta tilbake ordet sitt, og gjekk motvillig med på opplegget.
      Som dagane gjekk, såg han forferda kor fort kyrkja blei ferdig. Ein dag, då berre småting stod att på kyrkja, gjekk kongen ut i naturen for å be.
Turner: Ulysses. Detalj
I naturen
Trist og aleine gjekk han omkring utafor tettstaden og skreik om hjelp om kapp med alle fuglane som hekka der. Då hørte han ei kvinne synge ei vise for barnet sitt, så det skulle vere stilt og sove, "for i morgon kjem Taklat heim med hovudet til kongen - det er som eit stort egg," sa ho fleire gonger.
      Kvinnesongen kom ut av ei sprekke i fugleberget, og kongen hugsa med eitt noe som dei fortalte før, at om ein kunne kalle trollet ved namn, forsvann makta til trollet. Han skunda seg til kyrkja og ropte til byggmeisteren - det var trollet, det:
      "Hør, Taklat, legg den steinen der betre ut."
      Straks forsvann trollet, og sia det ikkje klarte å fullende bygget, berga kongen hovudet.
Liknande segner finst også om domkyrkja i Lund og Uppsala, med noen skilnader.

OPP


Julenatta i Feios-kyrkja

EI SEGN DEN KJENDE organisten Gjergum frå Feios ved Sognefjorden fortalde at året etter at han hadde blitt organist der på staden, opplevde han noe merkelig på julenatta i lag med ei gammal kone og ein skreddar.
      Om kvelden sa han til den gamle kona som låg i same rom som han, "Vi får vakne tidligare i morgon. Eg vil opp for å stemme orgelet i Feios-kyrkja. Vaknar de før meg, så vekk meg klokka tre eller før, for då vil eg stå opp og stelle meg."
      Mens han tala med kona, kom skreddaren som budde ovapå, og også han ville stå opp tidlig. Dei stilte klokkene sine likt, så dei kunne vite tida så mye sikrare. Skreddaren hadde eit lommeur og eit anna ur, og dessutan ei veggklokke. Alle klokkene blei stelt likt om kvelden.
      "Vi la oss til å sove som vanlig," fortalde organisten, "men eg sov ganske urolig. Eg tenkte på korleis eg skulle klare å vakne så tidlig som klokka tre. Mens eg låg og sov som best, vakna eg brått som om noen hadde vekt meg. Eg var snar å sjå gjennom vindauget bort på kyrkja, og då sansa eg at det var lyst i alle vindauga der. Eg skunda meg ut av senga og trudde at eg hadde forsove meg, kasta på meg buksene og sprang ut og skulle høre om det var noe å høre utafor. Der ute hørte eg ein dus song av ein kjent salme.
      Eg skunda meg inn att og kjende meg brydd, for eg trudde at gudstenesta hadde byrja utan meg. Imens sov kona. Eg tende lys og såg at begge klokkene hadde stansa. Då forstod eg at noe var rart, og vekte kona. Så sprang eg ut att for å finne ut av dette. Eg småsprang bortover mot kyrkja. Der var det lyst i vindauga, og songen held fram.
      Men då eg kom enda nærare, syntes eg det var noen ved kyrkjeporten. Då gjekk eg heim att og bad kona følgje meg ut. Også ho hørte ein underlig song og såg lyset i kyrkjevindauga.
      Eg vekte skreddaren også, og han følgde med. Klokka hans hadde stansa, den også. Vi gjekk saman mot kyrkja og undra oss fælt. Lyset og songen kunne vi hører til vi kom nær kyrkjeportane. Då forsvann alt i ein fei, songen og heile kyrkja," sa organisten, "og siden har ingen sett henne."


BØLGJE

Litteratur  
     
OPP SETT ARKIVSEKSJON VIDARE


   BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
   ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE]
   © 1999–2007, Tormod Kinnes. [E-POST]