Norsk del, Gullvekta
Ordspråk etter Peder Syv
Seksjon › 5 Sett Søk Førre Neste

Finn ordbøker

Reservasjonar Innhald  

K

Kalven lærer av kua.

Kalven lærer af koen.

Kan ein ikkje løfte steinen, får ein la han ligge.

Kan du ikke lette stenen, da lad ham ligge.

Kanne frå garden, og kanne til gården (jf. Gåve skal gjengjeldast om vennskap skal haldast.) [Frå Håvamål 41: Gåver likt for likt gjer vennskap drygt, om elles alt blir vel.]

Kande af gårde og kande i gårde (jf. Gave skal geldes, om venskab skal holdes.)

Kappa gjer verken prest eller klokkar.

Kappen gør hverken præst eller degn.

Kast ikkje barnet ut med badevatnet.*

Kast ikke barnet ud med løven (dvs. badet.)

Kast ikkje perler til svin.

Kast ej perler for svin.

Kast ikkje rosa til svin for at dei skal lukte på no.

Kast ikke rosen for svin at lukte til.

Kast ikkje vekk det gamle karet før du veit det nye ikkje lek.

Kast ikke bort det gamle kar, førend du vedst om det ny holder vand. [Fork.]

Kast meg dit du vil, sa oteren, men ikkje i vatnet [skjemtsamt].

Kast mig hvor du vil, sagde odderen, men ej i vandet.

Katteleiken er musas daude.

Kattens leg er musens død.

Katten sine ungar tar gjerne mus.

Kattebørn tager gjerne mus.

Kjapt og vel er sjeldan saman [Jf. Hastverk er lastverk]

Snart og vel er sjælden sammen.

Kjem det rust i jernet, tærar det seg sjølv.

Kommer der rust i jernet, så tærer det sig selv.

Kjenn deg sjølv, så kan ikkje smiger narre deg.

Kjend dig selv, så kan ej smigger bedrage dig.

Kjenn vel den du tiltrur; det er ikkje gull alt som glimrar.

Kjend den vel du troer, det er ej alt guld som gloer.

Kjærleik fører med seg plage (har både søtt og surt).

Kærlighed medfører plage. (Haver både sødt og surt.)

Kjærleiken til mange foreldre er apekjærleik [på apenivå].

Mange forældres kærlighed er abekjerlighed.

Kjært barn får mange namn.

Kært barn gives mange navne.

Kjært barn gjer sorga tung [når det kjem i stor naud eller døyr, t.d.].

Kært barn gør sorgen tung. (når det kommer i våde.) Klede og skikkar blir ofte forandra.

Klæder og sæder forandres ofte.

Klesprakt fører ikkje høgaste form for heider.*

Prakt i kleder mindste hæder. (når alt er over ens stand og vilkor.)

Klokskapen har auge i nakken [d.e. ser både framfor og bakom seg].

Klogskab har øjne i nakken. (d.e. ser både for og bag sig.)

Kløkt og styrke er begge gode.

Tredskhed og styrke, begge gode. [Trask: kløgtig, skarpsindig, snild; bl.a.]

Kona og omnen pryder huset (dei unge konene og kakkelomnen).

Hustruen og ovnen pryder huset (de unge koner og ens kakkelovn.)

Kona visste ikkje at mannen var gal før han song ved bordet.

Konen vidste ej at manden var gal, førend han sang over borde.

Kongen har mange øyre (dvs. mange som høyrer for han og fortel han det).

Kongen har mange ører. (dvs. mange som høre og sige ham det).

Kor ein enn tar på tistelen, stikk han.

I hvor mand tager på tidselen, så stikker hun.

Kor ein vender seg, er rumpa alltid bak.

Hvort man vender sig, så er alt rumpen bag.

Kort messe, lang pølse [tysk bratwurst, pølse laga av gris, okse og/eller kalv. Kort messe gir god tid til mat].

Kort messe, lang bratvurst.

Kort og terning er vond næring.

Kort og terning er ond næring.

Kort stav gir kort sprang.

Stakked stav gør stakked spring.

Krig blir ført mot fienden og ikkje mot naturen.

Krig føres mod fienden og ikke mod naturen.

Krig er søt for urøynde (men ikkje røynde).

Krig er sød for de uforfarne. [men ikkje dei erfarne,]

Krigslykka har uviss utgang [og er ikkje alltid enkel å avgjere føreåt].

Krigslykken har uvis udgang, (og kan derfor ej dømmes om den tilforn.)

Krigsrett, røvarrett.

Krigsret røverret. (ɔ: den som fjenden selv gør sig.)

Kråke finn vel make.

Krage finder vel mage.

Kula mjølkar gjennom tennene [d.e. ho omset maten til mjølk].

Koen malker gennem tænderne.

Kunst gir gunst.

Kunst gør gunst.

Kunst og klokskap går ofte føre styrke [kunst: også oppøving og list; snildhed, dss. snilde: dugleik, klokskap, oppfinnsam, smart, behendig.).

Kunst og snildhed går ofte for styrke.

Kunsten prydar [pyntar, stasar opp].

Kunsten pryder. [Fork.]

Kva duger det at kua gir mykje melk og veltar spannet?

Hvad duer det at koen malker vel og velter spanden.

Kva duger gode piler i redd manns hand?

Hvad duer gode pile i redd mands hånd? [Fork.]

Kva godt veit den å seie om ekteskapet som ikkje er gift?

Kva hjelper det når hovudet er av at ein beheld huda.

Hvad hjelper det, når hovedet er af, at man beholder huden.

Kva hjelper det å behalde skinnet når hovedet er av?

Hvad hjælper det, når hovedet er af, at man beholder huden.

Kva skal han i skogen, han som er redd kvar busk?

Hvad skal han i skov der hver busk reddes?

Kva skal hjertelaust kiv vere godt for?

Hvad skal et kiv, der intet hjerte er udi.

Kva skal lêrkrukke og kopargryte i lag?

Hvad skal lerpotte og kobbergryde sammen? (Syv)

Kva skal store sko til små føter vere for?

Hvad skal store sko til små fødder?

Kvar dag som går tar vekk litt av livet.*

Hver dag borttager noget af dejligheds blomster.

Kvar den som eig land inntil sjø og vatn, har rett til å fiske der.

Hver ejer fiskeri for sit land.

Kvar ein gir råd etter som han har visdom og år til.

Hver giver råd, som han har visdom og år.

Kvar ein skulle gjerne hatt pungen og ønskehatten til Fortunatus [Fortunatus er helten i eit gammalt europeisk eventyr. Det var vidt utbreidt på 1400-1500-talet. Han fekk ein pung som ikkje gjekk lens og ein hatt som tok han dit han ville, og døydde i luksus på Kypros.]

En hver vilde gerne have Fortunatusis pung og ønskehat.

Kvar ein vil reknast for betre enn han er.

En hver vil holdes for bedre end han er.

Kvar er sin eigen beste venn [eller uvenn, alt ettersom].

Hver er sig selv den beste ven.

Kvar fugl syng frå sitt eige nebb.

Hver fugl sjunger af sit næb.

Kvar høyrer helst ros av seg sjølv.

Hver hører heldst sin egen ros.

Kvar kan vere sin eigen lækjekunnige. [til ei viss grad gjer sjølvhjelp og familieomsorg susen.]*

Hver kan så være sin egen læge.

Kvar rev passar på [varer, passar på, steller] sin eigen belg [skinn; vom].

Hver rev varer sin belg.

Kvart hovud har sitt sinn, kvar pølse har sitt skinn.

Hvert hoved har sit sind, hver pølse sit skind.

Kvart tre står på si eiga rot [unntatt rankar, slyngplantar, misteltein (parasitt), flogrogn og slikt - det er eigentleg eit stort mangfald.]

Hvert træ står på sin rod.

Kvinne utan mann er vinranke utan stolpe.

Kvinde uden mand er vinranke uden pæl.

Kvinner som står mykje framfor spegelen, sit lite ved rokken.

Kvinder som står meget for spejlet, sidder lidet ved rokken.

Kvinneskryt er fåfengd når dyden er vekk og blomstrar utan lukt.

Kvindepral er forgeves, når dyd er borte, og, blomster uden lukt. [Fork.]

Innhald


Høyet i hus

På ymse sider er det små teikn i teksten: parentesar, symbol, tilvisingar og anna til nytte for mykje "høyberging": (1) Teiknforklaringar; (2) Handtering av tørka fôr.

∼ Kjeldene: [Litteratur]

Peder Syv ordspråk, ordsprog, ordtak ved Peder Syv, opp Seksjon Sett Neste

Peder Syv ordspråk, ordsprog, ordtak ved Peder Syv BRUKARGAID: [Lenke]
© 2013–2017, Tormod Kinnes, cand.philol. [E-post]  ᴥ  Ansvarsfråskriving: [Lenke]