![]() |
Språkrøkt | |||||||||||||||||||
|
TekstarbeidTeksten under viser ein og annan farbar veg (tao).
|
![]() |
| Tenk litt |
TENK LITT no og då på bakgrunnen din, men kast ikkje vekk tida på gravalvor.
Det gjeld å bruke kritikk konstruktivt eller nøye. Fordelane ved å kunne gi og ta kritikk på godt måte kan vere fleire enn at sjølvkjensla blir styrka.
Sei fram dei mest sentrale tinga på ein enkel og direkte måte.
Når du går i gang med skriving, hører det med å avklare og fatte ei mengd helst i god tid før ein går til verket. ein kan ta notatar til slikt. Det kan godt komme inn mytar av ulike slag. Mange av dei hegnar dei som har makta. Men lær korleis eit brev skal sjå ut for å gi lesaren lyst til å svare, og hugs at gårsdagens oppskrifter ikkje alltid gjeld lenger. Har du oppdatert deg godt i noko det er meining i, i dag?
Ein god og gjennomtenkt tekst kan fort drepe mest all interessa hos mottakaren, dersom du er kunstnar og ikkje behageleg.
Litt kunnskap om kvarandre kan vere behageleg for to som samarbeider om eitkvart, for å ha avklara felles plattform og "kor grensene går", mellom anna.
Ein treng neppe vere ordkunstnar eller svært oppteken av språk for å skrive godt og reinsleg. Det som skal til, er sans for det som sømmer seg, med eitt steg om gongen.
Somtid er det nødvendig og nyttig å kritisere. Ein får både gi og ta god og saksvarande kritikk på rette måte, så ein kan styre sitt eige (i det aller minste) klar av skjera som mange utsette strandar på. Men somme orkar likevel ikkje å ta imot kritikk så det blir gagn i det. ◊
Sjjå sirleg oppteken ut når du gir kritikk; det kan neppe skade. Og vit eitkvart om korleis nett du kan omdanne negativ kritikk til konstruktiv kritikk. Men lær først det du har godt av, av andre sine grove feil, så slepp du å gjere dei sjølv. Visste du at god skolegang kviler i stor grad på det prinsippet?
Problemstellingar kan formulerast til ein har grep om problema. Det kan vere eitt eller fleire problem. Problemstellingar som grip midt inn i problema og ordnast til, kan glatte vegen til mang ein/ei. Slike "relevante problemstellingar" kan hjelpe somme.
Tao (dao) er eit sentralt omgrep. Taofiguren til høgre er eit ikon - ein
diskursmarkør - Der den står, kjem ein - med underbygginga frå
føreåt - fram til det uklart forståtte hovudomgrepet tao. Det tyder
"veg, måte, midlar, løype og bane" og meir i taoismen. Ved å gå
stega frå toppen av diskursen og til hit, har ein funne fram til tao. Ein kan finne
tao intellektuelt og konkret. Det siste fortener stor omhug, av di det krev mykje meir enn
slikt som ein les seg til, stort sett. Ja, er ein kløktig skal ein kunne byggje opp
sin tao (vegbane). Basis (bakgrunn, ståstad) og utdanning hører med i det. Mykje
anna kjem sikkert i tillegg, så som godt nok utstyr, og bra omgangskrins, mellom mykje
anna. ![]()
Måteleg suksess krev somtid hardt arbeid i lengre tid i tillegg til utdanninga ein har. Får ein det til, så får ein det til.
Det taobaserte opplegget som blir lekamleggjort i essayet over, er både omfattande og grundig strukturert i botnen. Det tillèt fleirval i opplegga gjennom tripp-trapp-tresko-samandrag som av typen "eitt steg om gongen".
Det er godt gjerleg å forme mange sneis "enkle suksessoppskrifter" å prøve ut ifrå lengre taostrukturerte tekstar (diskursar), men det er helst greiast å nøye seg med dei mest høvelege poenga ein trur ein kan innlemme i noko av verdi, og tråkle dei saman til eit skreddarsydd hovudopplegg, laust fortalt. Men kvar si lyst.

Det er ein metodisk treningsveg (motbakke) som her har blitt lett skissert:
Bakk opp det bra vel. Hald fram når du er sterk
til det, og bruk kloke problemstellingar når du kan, for å ta i tak med ymse problem. Mykje av det som skikkeleg, akademisk verksemd kviler på, ligg i dette.
Dette lærestykket utfyller sjølvhjelps-vink innan danning frå ei anna samling [LENKJE]. Jamfør i sær dei tre første essaya i den.