|
Når plikta kallar - tenk over hoKinas gamle tenkar Konfutse, som også blir kalla Kungfu og liknande, var mykje fokusert om å halde samfunnet godt i gang. Moralnormer ifrå han tente det veldig kategorisk. Pliktene han rissa opp var tradisjonsforma og aristrokratisk pålagde, og blei sidan tradisjonsformande. Slik han hadde skjønt og formulert tinga, omfatta ikkje reglane at kvar einskild fekk lov å sette seg sjølv i sentrum så veldig mykje, av di ferdig oppsette plikt og lydnad overfor føyresette skulle komme først. Slik var regelverket og systemet uttenkt, stort sett. Undersåtten sine plikter til herre og foreldre kjem aller først i det, før plikter til vennar og medmenneske. Slik tenker Konfutse. Den sterkt tårnande trua bak slik visdom er at dersom einkvar lever opp til listene over plikter slik dei blei uttenkt og overlevert i fjern fortid, kan staten nyte godt av det og ha stor intern ro og ikkje ufred. Dessutan: Å ta vare på hjerte-hugen sin og nære sin indre natur er å tene himmelen - og dyrke fram sjølve seg - er middel til å skipe lagnad. (Mencius. 7:A:1, i Confucius Analects, 2003, 234. Attgiving) Den store lærarenLæra til Konfutse blir ikkje rekna for religion, men er snarare viktige rettesnorer for så som passande gåvmildskap og kva slags sjølvdisiplin ein oldtidskinesar og slektledd etter han nok var meint å halde fast ved enten han likte det eller ikkje. Elles utmerkte denne oldtidstenkaren seg ved å halde på at kvar den som ønsker å lære, får sjølv freiste det - altså at høveleg lærdom i og for seg ikkje tilhøyrer adelsveldet, men alle som kan og vil. Fødselsdagen hans, 28. september, blir framleis feira som Lærardag rundt om. |
Confucius Analects: With Selections from Traditional Commentaries. Translated by Edward Slingerland. Cambridge, MA: Hackett Publishing Company, 2003.
|
Seksjon | Sett |
Brukargaid ᴥ Ansvarsfråskriving © 2001–2019, Tormod Kinnes. [E‑post] |