NORSK DEL, GULLVEKTA  

Yre

 15 › 2 › 24

SETT
ARKIVSEKSJON
ØVST PÅ KARTET
SØK NETTSTADSIDENE

VENSTRE STOLPEBREIDD
 
RESERVASJONAR   FØRRE SAMLINGA NESTE



  1. Poeng
  2. Når plikta kallar - tenk over den
  3. Den store læraren
  4. Tankekorn

Poeng

  • Den som skil seg ut når det er kamp, må ofte lide, også utan å fortene det.
  • Ikkje alt nyttig kan ein lese seg til enkelt og greitt.
  • Fleirtydige vink og knip gir ofte meir pepp enn hine anar.
  • Mye i menneskenaturen er uavklara enno, særlig langt inne.
  • Dunkle tekstar kan godt gi meirsmak. Berre les fleire av filosofane -
  • Noen gonger kan klarleik og djupn gå hand i hand.
  • Den som berre vil dra klart vatn or nygreven brønn, må finne seg i å gå tomhendt heim att.
  • Hastig lesing kan gi overlag lite utbytte. Men den som stoggar og tenkjer etter, kan skjøne noe storveges utan å seie heilt nøyaktig kva. Slik er det ofte med mye som tel - mellom anna i dagliglivet. Det har filosofar teke til å fortelje ifrå - så vidt begynt.
  • Den som er rik nok, treng ikkje overtale noen om at ting han byr ut, er av verdi. Det går vel fram likevel.
  • Den som gir glede, har vel gagnlig påverknad enno.
  • Å få lesande til å gapskratte, heng også saman med evner til å velje med omtanke
  • Ein skal velje å relatere attåt å ha stetta eigne behov.
  • Stive tankemønster hos ein og annan får noen gonger høgst uventa motbør. Det er i så fall ei tabbe å ikkje la den som tverkar få og ha problemet han sjølv er opphav til.
  • Tilfang som dette kan hjelpe fram betre styring og kontroll med ressursane.

Når plikta kallar - tenk over den

KINAS gamle tenkjar Confucius, som no blir kalla Kungfu og liknande, var mye fokusert om å halde samfunnet godt i gang. Moralnormer ifrå han tente det veldig kategorisk. Pliktene han rissa opp var tradisjonsforma og aristrokratisk pålagde, og blei sidan tradisjonsformande.
     Omgrepa "plikt" og "trufastheit" har sidan blitt sett inn i "konsentriske sirklar", rett forstått, der det ikkje er noe bombesikkert eller sukkesikkert sentrum. Det heng saman med fokuset hans på den einskilde som berar av tradisjoner og oppsette normer:
     Slik han hadde skjøna og formulert tinga, omfatta ikkje reglane at kvar einskild fekk lov å setje seg sjølv i sentrum så veldig mye, av di ferdig oppsette plikt og lydnad overfor føresette skulle kome først. Slik sett var regelverket og systemet "konsentrisk uttenkt" for eit føydalistisk adelsdannande samfunn, stort sett.
     Undersåtten sine plikter til herre og foreldre kjem aller først i det, før plikter til venner og medmenneske. Slik tenkjer Confucius.
     Den sterkt tårnande trua bak slik visdom er at dersom einkvar lever opp til listene over plikter slik dei blei uttenkt og overlevert i fjern fortid, kan staten nyte godt av det og ha stor intern ro og ikkje ufred.

[Mest henta or D. C. Lau's introduksjon til Lao Tzu's Tao Te Ching, ein Penguin Classic.]


Den store læraren

LÆRA til Confucius blir ikkje rekna for religion, men er snarare viktige rettesnorer for så som passande gåvmildskap og kva slags sjølvdisiplin ein oldtidskinesar og slektsledd etter han nok var meint å halde fast ved anten han likte det eller ikkje.
     Elles utmerkte denne oldtidstenkjaren seg ved å halde på at kvar den som ønskjer å lære, får sjølv freiste det - altså at høvelig lærdom i og for seg ikkje tilhører adelsveldet, men alle som kan og vil. Fødselsdagen hans, 28. september, blir derfor enno feira som Lærardag langt vekke frå her.


Tankekorn

Det er klamringa som har bunde deg ned, klamringa som forma deg. - Garma Chang: The Practice of Zen. Harper and Row Publishers. New York, 1970, s. 160.


"Hugs støtt du er berre eit menneske:
Det er ikkje din feil i det heile teke."


BØLGJE

Litteratur  
      Prz: Chang, Garma C. The Practice of Zen. New York: Perennial/Harper, 1970.
     
OPP SETT ARKIVSEKSJON VIDARE


  BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
  ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE]
  © 2001–2007, Tormod Kinnes. [E-POST]