Engelske ordspråk

Innleiing/Introduction

Norsk

Renoir. La Lecture, 1889. Utsnitt

Britiske ordspråk er kortfatta, nokså enkle å sjå til. Dessutan syner mange ordspråk at ein ikkje skal vere godtruande og dum - dei kan hjelpe urøynde unge ein heil del. Somme av dei syner korleis ein kan oppføre seg så det er gagn i det. I andre ordtak ligg kanskje lærdommar og visdomskjerner løynt. Det hender at innsikter blir dekte til med vilje.

Britiske ordtak er ei blanding av litt av kvart. Somme har latinsk opphav, andre fransk, germansk, og også nordisk. Mellom britane var ordtaksbruken på topp på 1500- og 1600-talet. Britane har fått inn ordtak frå mange kulturar. Somme gir innfallsvegar til korleis folk tenkte i gamle dagar og korleis talrike folkeslag liker å ordlegge seg. Mange av dei uttrykker tankar og tru som var vanleg før og er det enno, iallfall eit stykke på veg.

Folklore-studia frå 1900-talet og inn i vår tid har brakt fornya interesse for ordtak som gjenspegling av folkekulturar. Psykologen Jerome Bruner har nådd fram til stort sett same innsikta - og peiker på korleis folkevisdom blir brukt til å sosialisere unge og mange andre. [Coe]

Gode ordspråk bør høve godt i dei fleste tilfella, men neppe alle. Treffsikkerheita kan det vere så som så med, av di dei ofte er nokså runde. Det er målet med somme av dei. Nokre av dei gler oss i tillegg.

Korleis vi koplar eit ordtak saman med eigne livserfaringar avgjer mykje av forståinga vår av det ordtaket. Somme ordtak kan kanskje befrukte erfaringar, hjelpe oss å finne perspektiv og meir til. Men svært mykje heng saman med kva vi etter kvart legg i orda. Det syner assosiasjonsforskinga til brørne Buzan.

Somme ordspråk er observasjonar: dei konstaterer korleis ting er, og snakkar ofte i overført meining. Når "agnet gøymer kroken", kan det vere menneskeforhold ein siktar til. Propaganda og demagogi kan ha ein krok midt i agnet. Det er ikkje alt som ser bra og tiltrekkjande ut som det er verdt å bite på.

Ingen ordspråk seier "alt om alt", men kan hende får dei fram nyttige sider ved eitt og anna. Her følgjer godt og vel 500 ordspråk.

English

Young Girl Reading

British proverbs are terse and fairly easy-going.

Many proverbs tell we should not be gullible, and some of them tell of how to conduct ourselves gainfully. It also happens that insights are camouflaged on purpose.

British proverbs are quite a mixture. Some have Latin origins, other French, German, and also Nordic. The British have imported sayings from many cultures. Some of the proverbs show how people thought, believed, and expressed themselves in the old days and how numerous people like to speak today too.

Folklore-studies from 1900s and into the 2000s have brought renewed interest in proverbs as a reflection of folk culture. The psychologist Jerome Bruner has concluded similarly. He points out how folk wisdom is used to socialise young people and many others. [Coe]

Apt proverbs suit their occasions, but hardly all occasions or all conditions. They have their limits, which is probably presumed in a living tradition too. How telling they may be, depend on the creative use of them as to matching the circumstances too. Be that as it may, some proverbs gladden us.

Apt use can "fertilize experiences", help us to find perspectives, and more. Some proverbs are observations - expository, discursive. They state things, often figuratively. Much rests on how creative we are in applying them, for example as figurative comments: When "the bait hides the hook", it may be human relations we talk about - too.

No proverb says "everything about everything", but maybe a single proverb throws light on things to help and guard our attitudes, if not our immediate actions.

Proverbs are excellent for learning the language.

Here are some 500 proverbs.

Litteratur  

Coe: Bruner, Jerome. The Culture of Education. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 1996.

   BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
   ANSVARSFRÅSKRIVING: [LENKJE]
   © 1999–2009, Tormod Kinnes. [E-POST]