TLitt vett er tenleg for ein heldig kar. • Den som har hellet med seg, treng ikkje vere så klok. A little wit ser's a lucky man. Forsyn deg av det som er nær ved. Tak help at your elbows [close at hand; nearby.] (This is a Scottish version of 'God helps those who help themselves'.) Delta når bytte blir delt. Tak pairt o' the pelf when the pack's a-dealing. (Grab what you can when the opportunity presents itself.) Ta heim det du fortel.* [= Følg ditt eige råd.] Tak your ain tale hame. (Take your own advice to heart, from Scott's The Antiquary, chap. 27. Apparently at the time of the Union in 1707 the Chancellor Lord Seafield objected to his brother dealing in cattle. He thought it was derogatory to his rank. His brother is said to have replied 'tak your ain tale hame, my lord, I sell nowt, but ye sell nations'.) Høns med kam liker at hanen gjel. Tappit hens like cock-crowing. Fortel ei soge til ei hoppe, så fjertar ho. Tell a tale to a mare, an' she'll let a fart. (Spoken when heedless blockheads mind not what we say' - Kelly.) Sei sanninga og gjer den vonde til skamme. Tell the truth and shame the deil. Takkeord fôrar ikkje katten [Sagt når vi får ord til heller enn noko meir praktisk] Thanks winna feed the cat. (Said when we are offered thanks, rather than something more practical.) Det er som å leite etter ei nål i ein halmbunt. That's like seekin' for a needle in a windlin o' strae. Det der vil aldri gale i vomma di. That will ne'er craw in your crap. (You will never smell that.) Den gamle hesten kan døy mens han ventar på det nye graset [i vårknipa]. The auld horse may dee waiting for the new grass. Dei best lagde planane til muser og menn går ofte gale. [Etter Robert Burns, "Dikt" (1786)] The best laid schemes o' mice and men gang aft agley. (i.e. often go awry. Taken from Robert Burns, Poems (1786).) Dess betre dag, dess betre blir gjort. [Humoristisk svar når nokon blir skulda for å gjere noko på søndag (kviledagen). The better day the better deed. (The humorous answer given by someone who is accused or blamed for doing something on a Sunday.) Kanskje-boka er stor og tjukk.* The book o' maybes is very braid. (A reply given to those who say 'Maybe this will happen, etc.) Kostnaden overgår vinninga [Det er ikkje bryet verdt.] The cost owergangs the profit. (It's not worth the trouble.) Kleda til daude treng ikkje lommer [Likskjorta er lommelaus]. The dead claes need nae pouches. Fanden er grisk - The deil's greedy - [Partial] Om kvelden kjem alle heim. [Om livskvelden, med dauden nærare, blir skilnadar mellom ulike oppfatningar mindre skarpe og kanskje utviska.] The e'ening brings a' hame. (The twilight years and approach of death softens many people's political and religious differences.) Den lengste omvegen er ofte den næraste heimvegen. The farthest way aboot is aft the nearest way hame. Den første retten blir støtt best eten. The first dish is aye best eaten. Dess fullare hus, dess tommare pung. The fu'er my house, the toomer my purse. Det gode ei grå og flat kveitekake kan gjere, ligg i at ho blir bakt. The grace o' a grey bannock is in the baking o't. Dei største børene er ikkje dei ein vinn mest på. The greatest burdens are no the maist gainfu'. (Those who work the hardest are not necessarily the best paid.) Hesten som fraktar korn til mølla er like nyttig som vatnet som driv møllehjulet rundt. The horse that bring's grist to the mill is as useful as the water that ca's the wheel. Kyrkja er støtt grådig. The kirk's aye greedy. Dess lenger vi lever, dess meir underleg får vi sjå.* The langer we live we see the mair ferlies. [Ferlies are marvels, wonders, unusual or strange sights, novelties, curiosities. TK] Dess mindre vett nokon har, dess mindre sansar han det. The less wit a man has the less he kens the want o't. Dess dyrare, dess meir heider [Sagt til folk som foreslår noko dyrt når noko billegare ville greie seg]. The mair cost the mair honour. (Spoken to people when they propose an expensive thing, when a cheaper thing would suffice.) Auget til husbonden gjer hesten feit. [I den grad han maktar å ha oppsyn med korleis dyra hans blir fora av gardsfolka] The maister's ee maks the horse fat. (Hislop quotes the story:'A fat man riding upon a lean horse was asked how it came to pass that he was so fat while the horse was so lean?' 'Because,' said he, 'I feed myself, but my servant feeds the horse.') Dottera har alltids lært vers av moras songar.* [Som mor så dotter - på visse måtar] The mither ne'er had a sang but her dochter had a verse o't. (Like mother like daughter.) Dei som ikkje kan køyre [ri] får heller gå. Them that canna ride maun shank it. (Those who cannot ride will have to walk instead. Meaning we must act according to our abilities.) Dei som står på ein kolle blir nok lagt merke til.* Them wha stand on a knowe's sure to be noticed. (Those who elevate themselves to a public position are sure to be noticed by everyone.) Ærestillinga er farestillinga. [Det gjeld for vanærestillinga også.] The post o' honour is the post o' danger. Smakebiten fortel etter kvart korleis puddingen er.* The proof o' a pudding's the preein' o't. (The proof of the pudding is in the tasting, i.e. you cannot pass judgement until you have experienced something at first hand.) Det finst fleire gifte enn gode hushaldarar. There are mair married than gude house hauders. (There are more people who qualify as householders than are competent for the duties of the position. Det er fleire vegar til skogen enn ein. There are mair ways tae the wud than ane. Det høyrer meir til ei seng enn fire berre føter. [Åtvaring til gifteklare om at mange uføresette utlegg fort kjem til.] There belangs mair to a bed than four bare legs. (More advice for the couple intending to marry, warning them that there are many hidden costs.) Det er ein pytt med sølevatn framfor kvar dør, og framfor somme dører er det to [Kvart hushald er eit "skjelett i skapet" (ein ubehageleg familieløyndom), og somme har fleire.] There's a dub at every door, and before some doors there's twa. (Every household has a skeleton in its cupboard, and some more than one.) |
På mange sider er det små teikn i teksten: parentesar, symbol, tilvisingar og anna til nytte ved læringsarbeid: (1) Teiknforklaringar; (2) Handtering av livslærdommar.
∼ Kjelder: [Bøker]
|
Seksjon | Sett |
BRUKARGAID: [Lenke] - User's Guide: [Link] © 2016–2017, Tormod Kinnes. [Email] ᴥ Disclaimer: [Lenke] |