• Om verket
• Fra Audun Øfstis forord

Om verket

Her kjem eit utval artiklar frå trebandsverket Veien til vitenskap med Jafar Jafarnejad som hovudredaktør. Verket er i dialogform. Nærare data om det står nedst på sida og i omtaleutdrag etter artikkelmassen.

Hovudtema for NTNU-tilsette

Det får vere tillatt å spørje kunnskapsrike innan humaniora og bruke fornufta: Mottoet "Bruk fornufta" (lat. Sapere aude) har hjelpt mang ei.

Dialogen og samtalen er ikkje noko nytt. Vi finn døme i Bibelen, mellom anna samtaler mellom Gud og Adam, med meir. I bokverket skriv altså 70 universitetsintellektuelle redigerte dialogar.

Blant utanlandske filosofar som inspirerte hovudredaktøren var Ramin Jahanbegloo, som laga boka ◦Conversations with Isaiah Berlin i lag med Berlin.

Dei mange som gladeleg gjekk saman om prosjektet til Jafar Jafarnejad frå hausten 1998, arbeidde fram eit trebandsverk som kan vere til nytte og gi rundelig samtidsdokumentasjon frå NTNU især. Det femner over mange tankar. Verket steig fram våren 1999 og stod ferdig om sommaren det året.

Nettutvalet innheld eit rommeleg utval artiklar. Utvalet er ved Jafar Jafarnejad og meg, og er redigert av meg. Dei nyaste norske reglane for rekkjefølgja av hermeteikn og andre teikn kom i 2004. Tilfanget er blitt tilpassa dei nye reglane.

Tormod Kinnes

Fra forordet

Audun Øfsti skriver:

Når (Jafar) Jafarnejad i denne boken presenterer "intervjuer" med en lang rekke humanistiske forskere fra Dragvoll, så skyldes det nok langt på vei ønsket om å gjøre en formidlingsinnsats ... Intervjuformen har åpenbart flere fortrinn: den gjør "dørstokkmila" kortere for forskerne, og den fører til lesestoff som er relativt lett tilgjengelig.

Intervjuobjektene ble først bedt om å velge et tema: en person, et emne, fag e.l. som det kunne passe å bli intervjuet om. Spørsmålene ble deretter utformet, og til en viss grad ble de forsøkt formet etter samme lest; f.eks. innledningsvis om hvordan kontakten med eller interessen for personen/emnet først kom istand, avslutningsvis om "yndlings-sitater", sentral sekundærlitteratur e.l.

Store fiskar held seg i djupet, og riv sund garna. Store idear er ikkje lette å fange.

Dessuten skjedde også denne utforming i et slags samarbeid mellom Jafarnejad og intervjuobjektet, i den forstand at Jafarnejads første spørsmåls-formuleringer har vært åpne for endring og redigering fra de intervjuetes side.

[Om tema-utvalget:] Bidragsyternes interesse har vel vært det mest utslagsgivende - og resultatet er blitt ganske mangslungent. Ikke alle bidrag er på "intervjuform". Heller ikke alle er på norsk . . . Noen "gjeste-bidrag" fra andre læresteder er også kommet til . . . [K]anskje man . . . skulle tenke på denne boken som en slags "lesebok" . . . som en art oppslagsverk?

Vi har valgt titelen Veien til vitenskap . . . [fra et Hegel-sitat] . . . Kanskje har vi . . . villet sende en liten hilsen til Hegel . . .

⚶⚶⚶

Audun Øfsti (1938-) var professor ved Filosofisk Institutt ved universitetet i Trondheim/NTNU då boka blei skriven. Han er i dag (2017) professor emeritus ved Filosofisk Institutt, NTNU. Forfattarproduksjonen hans er mykje påverka av tysk filosofi. Han er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.