Gullvekta - Norsk del

Merknadar til nokre eventyr hos Asbjørnsen og Moe

    13 › 1 › 3 SETT SEKSJON SPØRSMÅL SØK PÅ GULLVEKTA FØRRE NESTE
RESERVASJONAR TIL SAMLINGA  

Det står korte resymé med AT-nummer etter mange av eventyra på engelsk - her. Her er nokre få resymé på norsk:

Oskeladden som fekk kongsdottera til å seie "No lyg du!"

AT 852: Oskeladden som fekk kongsdottera til å løgste seg — Ei kongsdotter som er ein meister i å skrøne, blir boden fram til ekteskap til den som kan fortelje ho ei så stor skrøne at ho seier "Det er løgn". Ho blir drive til å seie det når lygehelten finn opp skammelege løgner om ho og familien hennar. Sagt på annan måte: No og då kjem det an på kven som snakkar verst.

[TIL SOGA]

Mumle Gåsegg

AT 650A. Mumle Gåsegg (Strong John) - Ein gut med overnaturlig opphav lyt dra heimanfrå fordi han et for mykje. Heimanfrå blir han dessutan for stor og sterk for vanlig arbeid. For bli kvitt han, prøver arbeidsgivarane - også kongen - å gi han umogelige arbeidsoppgåver, men fåfengt. Den sterke kjempa lykkast i alt, og giftar seg til sist med kongsdottera.

[TIL SOGA]

Raudrev og Oskeladden

AT 300: "Drakedreparen - Ein ungdom kjem til ein stad der ein drake krev jomfruer, og som kongen har lovd si eiga dotter til det året. Guten bergar kongsdottera, og ein annan, den feige Riddar Raud (også kalla Raudrev), stel æra for det og blir prinsessa ved det. Men guten har hundar som hjelper han fram. Han viser fram dragetunga og blir kjent att av kongsdottera. Den falske helten blir straffa hardt.

[TIL SOGA]

Smeden dei ikkje torde å sleppe inn i helvete

AT 330: Ein smed narrar fanden - Ein grovsmed går inn i kontrakt med fanden om å bli hans mot å bli den beste smeden i verda i ei viss tid. No blir han vitja av to overnaturlige vandringsmenn - Vårherre og Peter er vanlige i vestleg kulturkrins - og dei gjer mirakel som smeden ikkje kan måle seg med. Grovsmeden får i tillegg oppfylt tre ønske. Han vil ha, og får, tre ting som gir han makt over fanden til sjuande og sist. Fanden blir redd smeden etter å ha blitt utsett for dette, og nektar han å komme i helvete. No prøver smeden å komme i himmelen i staden, men utfallet av forsøket er uvisst. Ein skulle kunne sjå skjemt med smedeyrket i dette.

[TIL SOGA]

Smørbukk

AT 327C. Smørbukk (The devil (witch) carries the hero home in a sack) - Ein liten gut blir tatt med i ein sekk av ei heks, men han narrar ho og spring heim att nokre gongar. Tredje gongen får ho guten med seg heile vegen heim til seg i sekken, og fôrar han opp der i huset. Når dottera til heksa skal slakte han, klarer han å drepe og koke ho. Utan å vite det, et heksa og gjestane dottara i huset og skryt av måltidet. Utanfor lurer guten og drep dei alle. Slik blir han rik etter alt det vonde.

[TIL SOGA]

Risen som ikkje hadde noko hjarte på seg

ATU 302: Trollmannshjartet i egget. - (inkludert er dei tidlegare typane 302A *, 302B *, og 425P.) Fordi han hjelpte nokre dyr å dele eit måltid på ein rettferdig måte, blir ein ungdom lønna med evne til å omskape seg til dei (dei lover å hjelpe han som takk). Han drar for å redde ei kongsdotter som har blitt bortført av eit troll (kjempe, drake, djevelen) (for å redde kona som har blitt bortført av ein overnaturleg fiende).

Som ørn tar ungdommen seg til trollslottet, og som maur inn i kongsdottera sitt kammer. Han lærer av kongsdottera at trollet ikkje kan bli slått fordi hjartet hans (livsstraumen, sjela) er skjult utanfor kroppen. Kongsdottera klarer å få trollet til å røpe kor hjartet ligg gøymt. Det ligg - omkransa av ymse dyr - i eit egg (lita boks).

Ynglingen følger så instruksjonane frå kongsdottera, finn sjela til trollet, og øydelegg den (dei takksame dyra gjer det for han). Trollmannen døyr, og ynglingen giftar seg med kongsdottera.

Kombinasjonar: Denne typen er vanlegvis kombinert med episodar frå ein eller fleire andre typar.

[TIL SOGA]

Merknadar til Asbjørnsen og Moe, eventyr – SAMLINGA
Merknadar til segnene, SLUTTDEL

Merknadar til Asbjørnsen og Moe, eventyr - LITTERATUR  

Fva: Asbjørnsen, Peter, og Jørgen Moe. Samlede eventyr, bd 1-3. Oslo: Kunstnerutgaven, Gyldendal, 1965.

Ti: Uther, Hans-Jörg. The Types of International Folktales: A Classification and Bibliography Based on the System of Antti Aarne and Stith Thompson. Vols 1-3. FF Communications No. 284-86, Helsinki: Academia Scientiarum Fennica, 2004.

Tyno: Hodne, Ørnulf: The Types of the Norwegian Folktale. Bergen: Universitetsforlaget, 1984.

Merknadar, Asbjørnsen og Moe, eventyr, OPP SETT ARKIVDEL VIDARE

Merknadar, Asbjørnsen og Moe eventyr og segner BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, design og navigering på nettstaden, søkeråd, tilvisingar og meir. [LENKE]
© 2009–2012, Tormod Kinnes, cand.philol. [E-POST].  —  Ansvarsfråskriving: [LENKE]