Asbjørnsen og Moe
| 13 › 1 › 8 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Høna som skulle til Dovre for at ikkje alle verda skulle forgå
 |
| "Eg sat i eika og drøymde," sa høna. |
"God dag, hane pane," sa høna.
"God dag, høne pøne; kor skal du så tidleg?" sa hanen.
"Å, eg skal til Dovrefjell for at ikkje all verda skal forgå," sa høna.
"Kven har sagt deg det, høna pøne?" sa hanen.
"Eg sat i eika og drøymde det i natt," sa høna.
"Eg blir med, eg," sa hanen.
Ja, så gjekk dei eit langt stykke, så møtte dei ei and.
"God dag, hane pane, kor skal du så tidleg?" sa anda.
"Eg skal til Dovrefjell for at ikkje all verda skal forgå," sa han.
"Kven sa deg det, hanen pane?"
"Høne pøne," sa hanen.
"Kven sa deg det, høna pøne?" sa anda.
"Eg sat i eika og drøymde det i natt," sa høna.
"Eg slår følgje," sa anda.
Så la dei av stad og gjekk eit stykke att, så møtte dei ein gasse.
"God dag, gasse vasse," sa anda.
"God dag, ande vande," sa gassen, "kor skal du hen så tidleg?"
"Eg skal til Dovrefjell for at ikkje all verda skal forgå," sa anda.
"Kven sa det, ande vande?" sa gassen.
"Hane pane."
"Kven sa det, hane pane?"
"Høne pøne."
"Korleis veit du det, høne pøne?" sa gassen.
"Eg sat i eika og drøymde det i natt, gasse vasse," sa høna.
"Eg vil vere med," sa gassen.
Då dei hadde gått eit stykke att, så møtte dei ein rev.
"God dag, rev skrev," sa gassen.
"God dag, gasse vasse."
"Kor skal du, rev skrev?"
"Kor skal du, gasse vasse?"
"Eg skal til Dovrefjell for at ikkje all verda skal forgå," sa gassen.
"Kven sa det, gasse vasse?" sa reven.
"Ande vande."
"Kven sa det, ande vande?"
"Hane pane."
"Kven sa det, hane pane?"
"Høne pøne."
"Kor har du det frå, høne pøne?"
"Eg sat i eika og drøymde det i natt, at dersom vi ikkje kjem til Dovrefjell, så skal all verda forgå," sa høna.
"Å snakk," sa reven, "all verda forgår ikkje om de ikkje kjem dit. Nei, kom og følgje meg til hiet mitt, det er mykje betre, for der er det både godt og varmt."
Ja, dei følgde med reven heim til hiet hans, og då dei var komne dit la reven dyktig på varmen så dei blei søvnige alle saman. Anda og gassen sette seg i ein krok, men hanen og høna flaug opp på ein kjepp.
Då gassen og anda vel hadde sovna, tok reven og la gassen på gloa og klipte den. Høna kjende det lukta så svidd; ho hoppa opp på ein høgare pinne og sa i halvsøvne: "Fy, her stinkar slik, her stinkar slik!"
"Å snakk!" sa reven, "røyken berre slår ned gjennom pipa, sett deg til å sove og ti still!"
Så sovna høna att. Reven hadde ikkje fått i seg gassen, før han gjorde like eins med anda, tok henne og la henne på gloa og klipte henne, og til å ete.
Så vakna høna att og hoppa opp på ein høgare pinne.
"Fy, her stinkar slik, her stinkar slik!" sa ho; og då ho fekk auga opp og fekk sjå at reven hadde ete dei begge to, både gassen og anda, så flaug ho opp på den høgaste pinnen og sette seg der og kikka opp igjennom pipa. "Nei, nei, sjå alle dei herlege gjæsene som flyg der!" sa ho til reven. Mikkel ut og skulle hente seg ei feit steik til. Imens vekte høna hanen og sa korleis det hadde gått med gasse vasse og ande vande. Så flaug hane pane og høne pøne opp gjennom pipa, og dersom dei ikkje hadde kome til Dovrefjell, hadde det visst vore forbi med all verda.
Hanen som fall i bryggjekaret
 |
| Rett som det var, så fall han. |
Rett som det var, fann høna eit byggkorn, og hanen ein humletopp, og så skulle dei lage malt og bryggje juleøl.
"Eg plukkar bygg, og eg melter malt og bryggjer øl, og ølet er godt!" kakla høna.
"Er vørteret godt og sterkt?" sa hanen, og flaug opp på kanten av karet og ville smake; men då han skulle bukke seg og drikke ein tår, sette han i å flakse med vengene, og så fall han på hovudet i bryggjekaret og drukna.
Då høna såg det, blei ho så reint frå seg at ho flaug opp på peishylla og gav seg til å skråle og gråte: "Fått, fått, fått skaæe! Fått fått, fått skaæe!" skreik ho i eitt vekk, og ville aldri halde opp att.
"Kva skadar deg, hønemor, sia du sørgjer og græt slik?" sa handkverna.
"Jo, hanefar fall i bryggjekaret og drukna, og der ligg han død," sa høna; "derfor sørgjer og græt eg."
"Ja, kan eg ikkje gjere anna, så skal eg male og bråke," sa handkverna, og til å male alt det den kunne.
Då stolen høyrde dette, så sa den: "Kva feilar deg kvern, sia du bråker og mel slik?"
"Jo, hanefar fall i bryggjekaret og drukna, hønemor sit på murhylla og sørgjer og græt; derfor mel og bråkar eg," sa handkverna.
"Kan eg ikkje anna, så skal eg rikse," sa stolen, og gav seg til å knake og knirke.
Dette høyrde døra; så sa den: "Kva feilar deg? Korfor riksar du, stol?"
"Jo, hanefar fall i bryggjekaret og drukna, hønemor sit på murhylla og sørgjer og græt og handkverna mel; derfor riksar og knirkar og knakar og brakar eg," sa stolen.
"Ja, kan eg ikkje gjere anna, så skal eg skralle og smelle," sa døra, og til å fly opp og slå att, og låte og larme så det mest gjekk i marg og bein.
Dette høyrde flisdunken.
"Korfor brakar og smell du slik, dør," sa den.
"Jo, hanefar fall i bryggjekaret og drukna, hønemor sit på murhylla og sørgjer og græt, handkverna mel og bråkar, og stolen riksar og knirkar; derfor skreller og smell eg," sa døra.
"Ja, kan eg ikkje anna, så skal eg fyke og ryke," sa flisdunken, og til å ryke så stua stod i ei skodde.
Dette såg riva som stod utafor og titta gjennom vindauget.
"Korfor ryk du slik, flisdunk?" sa den.
"Jo, hanefar fall i bryggjekaret og drukna, hønemor sit på murhylla og sørgjer og græt, handkverna mel og larmar, stolen riksar og knirkar, døra skreller og smell; derfor fyk og ryk eg," sa flisdunken.
"Ja, kan eg ikkje anna, så skal eg rive og rake," sa den, og til å rake rundt omkring.
Dette stod ospa og såg på.
"Korfor riv og rakar du slik, rive?" sa den.
"Hanefar fall i bryggjekaret og drukna, hønemor sit på murhylla og sørgjer og græt, handkverna mel og støyar, stolen riksar og knirkar, døra skreller og smell, flisdunken fyk og ryk; derfor riv og rakar eg omkring," sa rivar
"Ja, kan eg ikkje anna," sa ospa, "så skal eg skjelve og dirre i blada mine."
Dette merka fuglane.
"Korfor skjelv og dirrar du slik, osp?" sa fuglane til den.
"Hanefar fall i bryggjekaret og drukna, hønemor sit på murhylla og sørgjer og græt, handkverna mel og bråkar, stolen riksar og knirkar, døra skreller og smell, flisdunken fyk og ryk, riva rakar og riv; derfor skjelv og dirrar eg," sa ospa.
"Ja, kan vi ikkje anna, så vil vi plukke fjørene av oss," sa fuglane, og til å pille og plukke så fjørene fauk.
Dette stod mannen og såg på, og så spurde han fuglane:
"Korfor plukkar de av dykk fjørene, fuglar?"
"Hanefar fall i bryggjekaret og drukna, hønemor sit på murhylla og sørgjer og græt, handkverna mel og støyar, stolen riksar og knirkar, døra skreller og smell, flisdunken fyk og ryk, riva riv og rakar, ospa skjelv og dirrar; derfor piller og plukkar vi av oss fjørene," sa fuglane.
"Ja, kan eg ikkje anna, så vil eg rive sund limane," sa mannen, og til å rive og slite i sopelimane, så riskvistane fauk både i aust og vest.
Kjerringa stod og kokte kveldsgrauten og såg på dette.
"Korfor riv du sundt limane, mann?" spurde ho.
"Jo, hanefar fall i bryggjekaret og drukna, hønemor sit på murhylla og sørgjer og græt, kverna mel og larmar, stolen riksar og knirkar, døra skreller og smeller, flisdunken fyk og ryk, riva rakar og riv, ospa skjelv og dirrar, fuglane piller og plukkar fjørene av seg - derfor riv eg sunde limane," sa mannen.
"Ja, så vil eg kline grauten rundt på alle veggene," sa kjerringa, og det gjorde ho også; ho tok den eine sleiva etter den andre og klinte rundt på alle veggene så ingen kunne sjå kva dei var laga av for berre graut.
Så drakk dei gravølet til hanen som fall i bryggjekaret og drukna, og vil du ikkje tru det, kan du reise dit og smake både på ølet og på grauten.
 |
Litteratur
 |
 |
 |
 |
BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
© 2008–2009, Omsetjing m.m., Tormod Kinnes. [E-POST] — Ansvarsfråskriving: [LENKJE]