Dei vanlegaste orda på norsk

Nedafor står "dei fem hundre vanlegaste orda" i norsk. Men somme av "orda" viser seg å vere tal, somme er einskilde bokstavar, og lista er blitt nokre år gammal og kanskje ikkje heilt up to date, i så fall. Men ein får hjelpe seg med det som ligg føre. Nynorske omsetjingar er sette til av meg. Dei kan godt takast i bruk i språklæring for mange.

Oversynet kjem frå ei undersøking som blei gjort i regi av Universitetet i Bergen, og kviler på tekstar frå romaner og aviser.

Dei to hundre vanlegaste orda står til venstre, og kva dei heiter på nynorsk er lagt til bak dei, til høgre. Desse orda er det godt å lære seg godt og grundig, sia dei er sentralt ordtilfang, nettopp slike ord som truleg fyller minst halvparten av vanlege samtalar. Det er ikkje urimeleg å tenkje dette, for dei hundre vanlegaste orda i engelsk fyller femti prosent av vanlege samtalar på engelsk, fortel briten Tony Buzan i Using Your Memory. Her er dei engelske orda - og dei tilsvarer ganske bra dei vanlegaste på norsk: [◦Lenkje] Kan ein kjerneorda, har ein dessutan fått ein snarveg til å fatte kva innfødte (natives) seier, og har "hugseknaggar" som kan hjelpe vidare tileigning (læring). Det setter folk ofte pris på.

Når ein ser nærare inn i materialet, finn ein slike interessante ting som at ordet Bergen (nr. 124) slepper oftare til i media enn både Norge (162) og namnet på hovudstaden (165). Dessutan får lista fram kva for ord det gjer godt å satse på å lære først og fremst for å skrive hovudforms-nynorsk.

I det mest sentrale ordtilfanget på rundt hundre ord, er det berre rundt tretti bokmålsord ord som skil seg frå dei nynorske, og skilnadene er slett ikkje store i forhold til likskapane.

Det er ganske enkelt å lære dei sentrale orda frå lister som dette.

Læringsprogram

Ta for eksempel tjue ord dagleg, og lær dei "begge vegar", så du kan dei både på bokmål og nynorsk. Når du har streva med å lære dei utanboks slik og kan seie dei fram heilt rett etter ei læringsøkt som ikkje skal vere lei, har du berre lært dei så vidt. No kan du gjere noko for å motverke gløymsle.

Først kan du overlære dei tjue daglege orda dine: Rundt 25 % overlæring kan treffe godt. Det vil seie: Treng du 13 repetisjonar for å lære inn orda i lista di, går du gjennom dei 3-4 gonger til på rappen, rett etter at du har lært dei. Du kan godt få ein annan til å hjelpe deg slik, så lenge læringsarbeidet ikkje er skam, men snarare tung underhaldning og slikt.

Så er tida inne til å repetere bra og bruke det du har lært. Du kan godt mumle for deg sjølv. Det kan hjelpe, sia det hjelper å bruke orda! Ein gjer godt om ein friskar opp att dagens nye ord same kveld, og neste dag, og ei halv veke etter, ei veke etter det, og ein månad etter det, og så nokre månader etter det - så kan ein ganske mange, fordi ein har fått mykje over i langtidsminnet (LTM).

Sats dernest også på å få læraren til å bruke dei første ti minutta av kvar time til repetisjon av pedagogiske grunnar. Det kan bli den best nytta tida i heile lærargjerninga hennar. For det syner seg at det lærast best når opptil 80 % av innlæringa består av repetisjon. Francis Robinson, professor ved Ohio University, publiserte i 1970 at studentar får mest utbytte av studiet når om lag 80 prosent av tida blir brukt til memorering (innprenting). Ein givande læringsmetode som utnyttar det, kan du lese litt meir om her, og på engelsk her.

Det finst altså alternativ til å gå og vere lei deg. Benjamin Bloom og andre har også funne at den som får gå fram i sitt eige tempo og meistre materialet sitt i eiga fart, kan lære gromt. Det er laga eit opplegg for det: meistringslæring. Mastery learning heiter det på engelsk.

Her har du fått del i kva slags læringsarbeid som kan hjelpe med nokså lite innsats: (a) overlæring, (b) repetisjonar som er tilpassa korleis gløymsla fungerer, for å motverke nettopp det, og (c) meistringslæring, der ein setter oppnåelege mål og får gå fram i sitt eige tempo, først og fremst så det er behageleg. Det skal ikkje vere vondt å lære.

Men . . .

Frå 1. august 2012 skal nye normer og former innan nynorsk gjelde. Klaus Johan Myrvoll, som er stipendiat i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo, meiner at "2012-nynorsken" kjem til å bli meir flokete og rotete enn nynorsken vi har no. Han gir eit døme:

"Før kunne den setninga som eg skriv "Me ynskjer dykk velkomne", skrivast på desse måtane i offisiell nynorsk: Me ynskjer dykk velkomne Me ønskjer dykk velkomne Vi ynskjer dykk velkomne Vi ønskjer dykk velkomne Det var i minsto handterleg. No vert det i tillegg mogeleg å skriva setninga på desse måtane: Me ynskjer dokker velkomne Me ynsker dykk velkomne Me ynsker dokker velkomne Me ønskjer dokker velkomne Me ønsker dykk velkomne Me ønsker dokker velkomne Vi ynskjer dokker velkomne Vi ynsker dykk velkomne Vi ynsker dokker velkomne Vi ønskjer dokker velkomne Vi ønsker dykk velkomne Vi ønsker dokker velkomne Det gjev ikkje mindre enn seksten ulike skrivemåtar av denne relativt enkle setninga." [1]

Til dette: "Lær fleksibilitet med nynorsk!" Det finst andre måtar å ta det på også. Dult: "Tenkt iallfall positivt og så det sit." [2]

Ord ein støyter på ofte, bør ein meistre

Det finst vel fleire omsetjingsord enn dei som er med. Lista er ikkje uttømmande; eg har gjort eit utval ifrå hovudformer ut frå ganske vanlege samanhengane bokmålsorda står i. Men det finst enkelte sjeldnare omsetjingar som ikkje er med. Ord med feit skrift skil seg frå tilsvarande bokmålsord. Ord med (s) bak er substantiv i ei eller anna form, og ord med (v) bak er verb i eikor form.

1. og – og

2. i – i

3. det – det

4. på – på

5. som – som

6. er – er

7. en – ein

8. til – til

9. å – å

10. han – han

11. av – av

12. for – for

13. med – med

14. at – at

15. var – var

16. de – dei og dykk

17. ikke – ikkje

18. den – den

19. har – har

20. jeg – eg

21. om – om

22. et – eit

23. men – men

24. så – så

25. seg – seg

26. hun – ho

27. hadde – hadde

28. fra – frå

29. vi – vi

30. du – du

31. kan – kan

32. da – då, da

33. ble – blei

34. ut – ut

35. skal – skal

36. vil – vil

37. ham – han og honom

38. etter – etter

39. over – over

40. ved – ved

41. også – også, òg

42. bare – berre

43. eller – eller

44. sa – sa

45. nå – no og nå (verb)

46. dette – dette

47. noe – noko

48. være – vere

49. meg – meg

50. mot – mot

51. opp – opp

52. der – der

53. når – når

54. inn – inn

55. dem – dei

56. kunne – kunne

57. andre – andre

58. blir – blir

59. alle – alle

60. noen – nokon, nokre

61. sin – sin

62. ha – ha

63. år – år

64. henne – henne, ho

65. må – må

66. selv – sjølv

67. sier – seier

68. få – få

69. kom – kom

70. denne – denne

71. enn – enn

72. to – to

73. hans – hans

74. bli – bli

75. ville – ville

76. før – før

77. vært – vore

78. skulle – skulle

79. går – går

80. her – her

81. slik – slik

82. gikk – gjekk

83. mer – meir

84. hva – kva

85. igjen – igjen

86. fikk – fekk

87. man – ein (o.a.)

88. alt – alt

89. mange – mange

90. dash (engelsk innlån, ikkje normert: tankestrek, klatt, skvett)

91. ingen – ingen

92. får – får, sauer

93. oss – oss

94. hvor – kor, kvar, der (som)

95. under – under

96. siden – sidan, sia sida

97. hele – heile

98. dag – dag

99. gang – gong

100. sammen – saman

101. ned – ned

102. kommer – kjem

103. sine – sine

104. deg – deg

105. se – sjå

106. første – første, fyrste

107. godt – godt

108. mellom – mellom

109. måtte – måtte

110. gå – gå

111. helt – heilt, (ein) helt

112. litt – litt

113. nok – nok

114. store – store

115. aldri – aldri

116. ta – ta

117. sig – sig

118. uten – utan

119. ho – ho

120. kanskje – kanskje, kan hende

121. blitt – blitt

122. ser – ser

123. hvis – dersom, om, i fall, viss

124. Bergen – Bergen

125. sitt – sitt

126. jo – jo, jau

127. vel – vel

128. si – si, seie

129. vet – veit

130. hennes – hennar, hennes

131. min – min

132. tre – tre

133. ja – ja

134. samme – same

135. mye – mykje

136. nye – nye

137. tok – tok

138. gjøre – gjere

139. disse – desse

140. siste – siste

141. tid – tid

142. rundt – rundt

143. tilbake – tilbake, attende, att

144. mens – mens

145. satt – sat, satt (sindig, roleg, fast, moden)

146. flere – fleire

147. folk – folk

149. fordi – fordi, for di, av di

150. både – både

151. la – la, late

152. gjennom – gjennom

153. fått – fått

154. like – like

155. nei – nei

156. annet – anna

157. komme – kome

158. kroner – kroner

159. gjorde – gjorde

160. hvordan – korleis

162. Norge – Noreg

163. norske – norske

164. gjør – gjer

165. Oslo – Oslo

166. står – står

167. stor – stor

168. gamle – gamle

169. langt – langt

170. annen – annan

171. sett – sett

172. først – først, fyrst

173. mener – meiner

174. hver – kvar

175. barn – barn

176. rett – rett

177. ny – ny

178. tatt – teke

179. derfor – derfor, difor

180. fram – fram

181. hos – hos

182. heller – heller

183. lenge – lenge

184. alltid – alltid

185. tror – trur

186. nesten – nesten

187. mann – mann

188. gi – gi, gje

189. god – god

190. lå – låg

191. blant – blant

192. norsk – norsk

193. gjort – gjort

194. visste – visste

195. bak – bak

196. tar – tek

197. liv – liv

198. mennesker – menneske

199. frem – fram

200. bort – bort

201. ein – ein

202. verden – verd, verda

203. deres – deira, dykkar

204. ikkje – ikkje

205. 000 – 000

206. tiden – tida

207. del – del

208. vår – vår

209. mest – mest

210. eneste – einaste

211. likevel – likevel

212. hatt – hatt

213. dei – dei

214. tidligere – tidlegare

215. fire – fire

216. liten – liten

217. hvorfor – korfor, kvifor

218. tenkte – tenkte

219. hverandre – kvarandre

220. holdt – heldt

221. bedre – betre

222. meget – mykje, svært

223. ting – ting

224. lite – lite

225. 3 – 3

226. stod – stod

227. ei – ei

228. hvert – kvart

229. begynte – byrja, tok til, begynte

230. gir – gir, gjev

231. ligger – ligg

232. grunn – grunn

233. dere – de

234. livet – livet

235. a – a

236. sagt – sagt

237. land – land

238. 4 – 4

239. kommet – komme, kome

240. e – e

241. neste – neste

242. far – far

243. efter – etter

244. egen – egen (adj, adv.), eigen

245. side – side

246. gått – gått

247. mor – mor

248. ute – ute

249. videre – vidare

250. 5 – 5

251. millioner – millionar

252. prosent – prosent

253. svarte – svara, svarde, ell. svarte (farge)

254. sto – stod

255. begge – begge, båe

256. allerede – allereie, alt

257. inne – inne

258. finne – finne

259. enda – enda

260. hjem – heim

261. foran – føre, framfor, framanfor

262. måte – måte

263. 10 – 10

264. mannen – mannen

265. dagen – dagen

266. hodet – hovudet

267. saken – saka

268. ganger – gonger

269. kjente – kjende, kjente (adv.)

270. stort – stort

271. blev – blei

272. mindre – mindre

273. 20 – 20

274. landet – landet, landa (verb, fortid)

275. byen – byen

276. plass – plass

277. kveld – kveld

278. ord – ord

279. øynene – auga

280. fem – fem

281. større – større

282. gode – gode

283. nu – no

284. synes – synest

285. beste – beste

286. kvinner – kvinner

287. ett – eitt

288. satte – sette

289. hvem – kven

290. all – all

291. 9 – 9

292. klart – klart, klårt

293. holde – halde

294. ofte – ofte

295. stille – stille

296. spurte – spurde

297. lenger – lenger

298. sted – stad

299. dager – dagar

300. mulig – mogleg, muleg, mogeleg

301. utenfor – utafor, utanfor

302. små – små

303. frå – frå

304. nytt – nytt

305. slike – slike

306. viser – viser, visar (s)

307. 30 30 –

308. mig – meg, mig (urin, piss)

309. kjenner – kjenner, kjennar (s)

310. samtidig – samtidig

311. senere – seinare

312. særlig – særleg

313. våre – våre

314. akkurat – akkurat

315. menn – menn

316. hørte – høyrde

317. mdash – lang tankestrek (typografisk)

318. arbeidet – arbeidde, arbeidet (s)

319. altså – altså

320. par – par

321. din – din

322. unge – unge

323. n – n

324. borte – borte

325. plutselig – brått, med eitt, plutseleg

326. fant – fann, fant (s)

327. fast – fast

328. kunde – kunde

329. snart – snart

330. svært – svært

331. fall – fall

332. vei – veg

333. bergens – bergens

334. dessuten – dessutan

335. forhold – forhold

336. gjerne – gjerne

337. snakket – snakka, snakket (s)

338. foto – foto

339. 6 – 6

340. snakke – snakke

341. bør – bør

342. dersom – dersom, om, viss, i fall

343. imidlertid – likevel, men

344. lett – lett

345. tenke – tenkje

346. gud – gud

347. tro – tru

348. 15 – 15

349. jan – jan

350. gitt – gitt, gjeve

351. penger – pengar

352. egentlig – eigenleg, eigentleg

353. mitt – mitt

354. ønsker – ønske (s), ønskjer (v)

355. ansiktet – ansiktet, andletet, fjeset, fleisen

356. kl – kl.

357. dermed – dermed

358. 00 – 00

359. slo – slo

360. 12 – 12

361. politiet – politiet

362. faren – faren

363. eit – eit

364. bra – bra

365. je – dialektord, som ej, æ, æg, e, i, eg, osb.

366. sitter – sit

367. sikkert – sikkert

368. vite – vite, vete

369. full – full

370. lille – vesle

371. 18 – 18

372. glad – glad

373. fleste – fleste

374. slutt – slutt

375. ene – eine

376. mine – mine

377. gjelder – gjeld, gjelder (kastrerer)

378. lagt – lagt

379. virkelig – verkeleg

380. laget – laget (s), laga (v)

381. alene – aleine

382. ennå – enno

383. lang – lang

384. ganske – ganske

385. johan – johan

386. omkring – omkring, ikring

387. hjemme – heime

388. vårt – vårt

389. vanskelig – vanskeleg

390. arne – arne

391. gammel – gammal

392. skulde – skulde

393. tidende – tidend

394. riktig – riktig, rett

395. huset – huset (s), husa (v), huste (v)

396. følte – følte, kjende

397. møte – møte

398. lørdag – laurdag

399. klar – klar, klår

400. m – m

401. kort – kort

402. viktig – viktig

403. ellers – elles

404. minst – minst

405. fortsatt – framleis, enno

406. op – op

407. veien – vegen

408. seier (nyn. og bm) – seier, siger

409. mål – mål

410. kjent – kjend, kjent

411. slags – slags

412. frode – frode

413. 8 – 8

414. 7 – 7

415. stund – stund

416. arbeid – arbeid

417. finnes – finst

418. ingenting – ingenting

419. lange – lange

420. gangen – gongen

421. stå – stå

422. lot – lét

423. rekke – rekkje, rekkep class="i"> 424. redd – redd

425. høre – høyre

426. vilde – ville

427. ga – gav

428. ti – ti

429. forteller – fortel, forteljar

430. overfor – overfor

431. stadig – stadig

432. burde – burde

433. visst – visst

434. syntes – syntest

435. fjor – fjor

436. sette – setje

437. funnet – funnet (s), funne

438. hjelp – hjelp

439. største – største

440. løpet – løpet, laupet

441. meter – meter

442. norges – noregs

443. hånden – handa

444. spørsmål – spørsmål

445. s – s

446. mente – meinte, men også (ha i) mente

447. søndag – søndag

448. f – f

449. følge – følgje

450. fremdeles – framleis, enno

451. imot – imot

452. 11 – 11

453. hus – hus

454. kvinne – kvinne

455. ventet – venta

456. reiste – reiste

457. hendene – hendene

458. trodde – trudde

459. usa – USA

460. legger – legg (v), leggar (s)

461. viste – viste

462. regjeringen – regjeringa

463. eg – eg

464. årene – årene (kar, reiskap til å ro med, o.a.), åra

465. eksempel – eksempel, døme

466. tenkt – tenkt

467. ole – Ole

468. slikt – slikt

469. erik – erik

470. moren – mora

471. holder – held, haldar (s)

472. seks – seks

473. tenker – tenkjer (v), tenkjar (s)

474. 19 – 19

475. stedet – staden

476. tillegg – tillegg

477. helst – helst

478. bruke – bruke

479. skolen – skolen, skulen

480. kampen – kampen

481. nettopp – nettopp

482. døren – døra

483. egne – eigne

484. eget – eige

485. sterkt – sterkt

486. betyr – betyr, vil seie, tyder, inneber o.a.

487. vant – vann (v), vand (erfaren), vant

488. enkelte – enkelte, somme

489. nærmere – nær(m)are

490. hvad – kva (og som)

491. 50 – 50

492. dårlig – dårleg

493. per – per

494. trenger – treng

495. menneske – menneske

496. måten – måten

497. vise – vise, syne

498. oppe – oppe

499. finner – finn (v), finnar (s)

500. legge – leggje

Måltrast, Turdus philomelos