Norsk del, Gullvekta
Buddhisme-overleveringar
Seksjon › 6   Sett    Søk   Førre Neste

Finn ord

Reservasjonar    Innhald     

Buddhismen lever

Mumle
Det gjeld å sette seg så ein blir lykkeleg.

Dharma i buddhistisk samanheng tyder ofte læra etter Buddha. Buddhismen av i dag har rike utfaldingar med mange variantar, og somme sider er for innvigde. Men i den overleverte, lange teksten om dei siste dagane til Buddha, seier han: "Eg har forklart sanninga utan å skilje ho i ein open og ein lukka del. Den som har nådd inn til sanningslandet (ein Tathagata), opererer ikkje med noka hemmeleg lære . . . og har ikkje noko ønske om å leie fellesskapet (sanghaen)" (sjå Lie 2005, 92).

Læra etter Buddha, Dharmaen, inneheld gode poeng som folk flest kan vinne på. Han har råd til legfolk og strammare opplegg for munkar og nonner. Det er neppe alltid gjerleg å måle forskjellige variantar av buddhismen opp mot kva Gautama Buddha sa i dei eldste overleveringane, for det er fleire variantar av dei - som Mahayana og Theravada -, og fleire løysingar.

Eit gode som er lønnsamt - kostar det eitkvart?

I eit nøtteskal

FLAMME Om rett ferd til lykkerike. Buddhismen er eit levevis som har ein filosofi og ein veg (utfalding) knytt til seg. Buddhismen har hatt ei sentral rolle i mange land i Austen gjennom nesten 2500 år. I den tida har den utvikla seg gjennom mange ulike skoledanningar og regionale utfaldingar. Han freistar å fortelje kva som er rett ferd (dharma) så ein kan leve lykkeleg, utvikle eller fullbyrde seg og nå den hi sida som heiter nirvana, også kalla nibbana. Nirvana er eit "lykkeland", seier lærediktet Dhammapada. Det gjeld å vere lykkeleg og ha det godt, tilmed.

Buddhismen har endra seg ganske kraftig med tid og stad i samgang medsamfunn i endring og ved tilpassingar til andre samfunn enn det gamle vediske samfunnet som buddhismen opphavleg stod fram i. Somme snakkar om buddhismar, og ikkje buddhismen. Likevel er så mykje felles mellom greinene frå oldtida og til i dag, at det gir meining å sjå på buddhismen som eitt gammalt tre, og ikkje fleire likearta tre. Det er rom for forskjellig i buddhismen.

Lykkeriket nirvana har ikkje alle gått inn i.

Endra forhold, endra kutymar for buddhistmunkar og -nonner

Læra om sjela kom vekk til slutt. Ulike lærde har ulike syn på når Gautama Buddha blei født og når han døydde. Dei fleste lærde i den vestlege kulturkrinsen held seg til at Buddha levde frå ca. 563 fvt. til ca. 483 fvt. (fvt. = før vår tidsrekning, f.Kr.). Då levde han mot slutten av vedisk tid i India. (WP, "Vedic period")

Sideblikk: I Buddhas levetid blei læreverka som blir kalla upanishadane til i Nordvest-India. Men i Nordaust-India fann ein mange lærer og praksisar som skilde seg frå dei vediske i upanishadane. Blant dei ikkje-ortodokse sektene i Buddhas tid, finn ein jainane, og ajivikaene. Dei trudde og trur at sjela finst.

I den vediske kulturen delte ulike religiøse samfunn same språk, der sjela blir kalla atman (sjølvet eller "sjela"). Buddha sjølv blei yogi og starta ein livsveg for dei som følgde han. Frå desse enkle ideane kom trua på læraren, læra etter han og fellesskapet han starta. Desse tre kallast dei tre juvelane i buddhismen.

Tre juvelar, men krona blei ikkje med på ferda lenger enn 1400 års tid.

Pudgala, ein sjølv på eit vis

Ei av dei fire viktigaste retningane - Tanken om sjela - kostelegast av alt, trur mange - levde godt i buddhismen i mange hundre år frå ca. 280 f.Kr. gjennom pudgalavadinretninga. Ho blir også kalla vatsiputriya, og var sant å seie ei av dei dominerande retningane i tidleg, indisk buddhisme. Om bevisstheit fanst, fanst også nokon som var bevisst, nemleg pudgala, og som kom til syne i liv etter liv. Pudgalavadinane tolka Buddha dit at det fanst eit sjølv, ein person. (Jf EB, sv. "Pudgalavadins")

Sammatiya-skoledanninga i pudgalavadin-tradisjonen, blei vidt spreidd, i India, Bengal og til midt i Vietnam. Den kinesiske pilegrimen Hsüan-tsang skildra sammatiya-skolen som ei av dei fire viktigaste buddhistretningane på 600-talet e.Kr. Pudgalaretninga fanst så lenge buddhismen fanst i India, til 1100-talet. Det blir ca. 1400 år med pudgalatru, det. (WP, "Pudgalavada")

Andre buddhistretningar i oldtida meinte trua på pudgala likna læra om atman, sjølvet, og meinte Buddha hadde tala imot slikt. Den oppfatninga blei ståande fordi slik lære var spreidd utanfor India før buddhismen i India fall saman.

Dei som trur at eit sjølv ikkje finst, kan godt hevde ut frå skrifter som blei skrivne godt etter Buddha var faren, at han lærte at det ikkje fanst noko sjølv. Det Gautama då ikkje kunne forklare, men som lærde har freista å bortforklare - er at i så fall var han også ingen - ingen som fatta, ingen som blei opplyst, ingen som underviste i medkjensle - og det kom ingenting ut av han. Læra om ikkje-sjølv er ingenting frå ingen for den som gjennomskodar talar av det slaget. Det er rein logikk. (IEP, "Pudgalavada Buddhist Philosophy")

Det er ikkje alltid ein smakebit på framande ord fell i smak.

Beinvegen

Rette vegen etter læra. Bra, metodisk utvikling ut frå yogalæra og -metodane til Buddha er beinvegen, skal ein feste lit til avslutningsord han stadig innprente dei som følgde han.

Ver flittige, oppmerksame, vis sjølvdisiplin, vakt sinn og tankar i djup konsentrasjon. . . .

Den . . . som lever etter læra i all si ferd, som lever eit heiderleg liv i all si ferd, han og ho er det som gir meg den aller største heider, han og ho er det som viser meg den høgaste respekt . . . Øv dykk opp i å leve etter læra og å leie et heiderleg liv i alt . . ." (Lie 2013, 208)

Rette merksemd går saman med djup konsentrasjon - med få ord: metodisk øving i fagna meditasjon. Det er gjennomgangstema og starten på somt som er bringa vidare i buddhistiske yogaskolar i Mahayana og Vajrayana. Det er beste del av den åtteledda vegen, middelvegen også, med at ashta, lem, blir omsett til ledd. Det er oppøving det er snakk om.

Gi heider: gå middelvegen dugleg - iallfall skikkeleg, tyder det.

Utforminga av buddhismen: Vekst og øydelegging, eller?

Buddha ignorert, eller? Læra og oppbygginga og utforminga av munke- og nonnevesenet i tidleg-buddhismen før kløyvingar tok til, varte i om lag 150 år. Tidleg-buddhismen blei kløyvd i ulike sekteriske skoledanningar over korleis munkar skulle vere organiserte og kva for reglar dei måtte lyde, som korleis munkane skulle lagre salt, om dei kunne drikke surmjølk etter middagstid, og så bortetter. Først fleire hundreår etter, rundt 100 evt. kom usemje om læresetningar med i bildet. (WP, "Early Buddhism; "Second Buddhist council")

Så Buddhismen greina seg etter kvart. Kva Buddha gjekk inn for, blei kanskje ignorert, og anna lagt til.

  • Den harde heimløysa for vandremunkar blei for det meste ignorert til fordel for klostertilpassa munke- og nonneliv.
  • Fri formidling utan løyndommar blei avløyst av esoteriske retningar som kløyvde og greina seg. Meir ufridom kom til.

Og så vidare. Var endringane vekst og utvikling, forfall eller blandingar av forfall og utvikling? Om det var forfall i det, var det så fall tildekt forfall? Kunne det vere tale om forfall fram til øydelegging av tanken om å vere til, for eksempel? Ein kan spørje om så mangt.

I alle fall steig Vajrayana, diamantvegen, fram i India. Det er buddhisme for innvigde imot Buddhas ikkje-hemmeleghald. Diamantvegen finst ikkje i den eldste buddhistlitteraturen, i Pali-kanonen og ágamaane. Vel så viktig er vel at Buddha ikkje stod for noko esoterisk sjølv. Det går godt fram i "farvelskrifta" etter han og fleire andre tekstar. (WP "Agama (Buddhism)")

Her kjem døme:

Buddha: "Eg har forklart sanninga utan å skilje ho i ein open og ein lukka del. Den som er kommen fram til sanninga, opererer ikkje med noka hemmeleg lære. . . . Den som er kommen fram til sanninga, har ikkje noko ønske om å leie munkefellesskapet eller om at munkefellesskapet skal vere avhengig av han. . .

. . . Stol på dykk sjølve, ikkje berre på andre . . . og stol på sanninga", sa Buddha. (Lie 2010, 266-67)

Han forklarer at sjølvstendig "stoling" skjer litt etter litt ved å gi slepp på litt av kvart og å skode merksamt og med stor forståing, det vil seie å halde seg merksam og identifisere fenomena etter kvart. Litt etter kvart kjem venteleg sanne førestellingar til ein slik.

Ein treng å halde seg sann for å ha sanne førestellingar.

Samtale i fred og ro

Kring vennehjelp i undervisninga. I ein samtale mellom Buddha og ein landsbyhøvding kjem dette fram:

Buddha: "Sett at ein bonde har tre åkrar. Den eine åkeren er svært god, den andre er middels og den tredje er dårleg, med mykje sand og salt i jorda. Når bonden skal så, kva for åker trur du han då sår først? Den gode, den middels gode eller den dårlege åkeren?"

Høvdingen: "Då sår han den beste åkeren først, Meister, og deretter sår han den middels gode. Til slutt kan det hende han sår den dårlege åkeren, eller det kan hende han lèt det vere. Om ikkje anna så kan vel den åkeren til nød duge som beiteland."

Buddha: "Munkane og nonnene mine er som den beste åkeren . . . Dei underviser eg i læra som er god i starten, god midt på og god mot slutten, og forklarer både hovudinnhaldet og alle dei små detaljane for dei. . . .

Vanlege lekfolk, både menn og kvinner, er som den middels gode åkeren. Også dei underviser eg i læra som er god i starten, god midt på og god mot slutten, og forklarer både hovudinnhaldet og alle dei små detaljane for dei. . . . Fordi [også] dei tar tilflukt i meg . . .

Asketar og bramanar som følger andre lærarar, er som den dårlege åkeren. Også dei underviser eg i læra som er god i starten, god midt på og god mot slutten, og forklarer både hovudinnhaldet og alle dei små detaljane for dei. . . . Og korfor? Om dei skulle forstå berre så mykje som ei setning av ho, vil det vere til langtids nytte og glede for dei." (Jf. Lie 2010, 132-33)

Vennleg medkjensle. Gautama Buddha er vennleg - Behageleg medkjensle er eitt av kjenneteikna på den vakna, på den som har funne sanningsriket. Det går fram av det som står andre stadar, til dømes:

Dei sanningane som eg har innsett og forklart for dykk, munkar, dei har de sett dykk grundig inn i, praktisert, utvikla og fordjupa dykk i, slik at den edle livsførselen skal vare lenge og bli til glede og nytte for mange menneske, ut frå medkjensle med verda, til glede og nytte for gudar og menneske. Kva sanningar er dette, munker? Det er . . . den edle åtteledda vegen [med meir]. Dette er dei sanningane som eg har innsett og forklart for dykk, munkar, som de har sett dykk grundig inn i, praktisert, utvikla og fordjupa dykk i, slik at den edle livsførselen skal vare lenge og bli til glede og nytte for mange menneske, ut frå medkjensle med verda, til glede og nytte for gudar og menneske. (Lie 2010, 268)

Til glede og nytte - slik skulle bra utdanning også vere. Det kan ein godt merke seg.

Buddha til munkane:

"Eg har vist dykk denne læra som er noko som alle sjølv kan sjå, som gir resultat her og no, som innbyr til innsyn, som fører til målet og som forstandige menneske sjølv kan finne ut av." (Lie 2010, 134)

"Gå . . . jamt og uforstyrreleg inn for å nå det høgaste målet, . . . og ver flittige . . . i arbeidet for å nå det høgaste målet," sa Buddha (Lie 2013, 209). Slike og mange andre utsegner peikar på at bra buddhisme går for sjølvhjelp, og at heidring av Buddha ligg meir i klok, forsvarleg livsførsel enn i å bygge forskjellig i Buddhas namn.

Det som passar den eine, passar kanskje ikkje den andre. I kva grad støttar dei første kjende tekstane hemmeleg lære i Buddhas namn? I grunnen har ein mykje fridom ut frå Kalama Sutta. Der er mang ei sett fri til å prøve ut somt varsamt og godt nok, søke råd hos erfarne og finne ut av kva som vel ser ut til å hjelpe - også.

Ein ser kva som har vakse fram, som tibetansk buddhisme, også kalla Vajrayana, med mange storveges oppfatningar og kjernesymbol. Delar av tibetlæra er om korleis hugen (sinnet) og verda fungerer, stort sett.

Esoterisk buddhisme kan godt gagne mykje i starten. Så kjem dei to neste fasane - mellompartiet og sluttdelen kan godt bli harde enda om første partiet går godt. Det er leitt om nokon skulle gli ned i underdanig og kanskje sykofantisk uklok og tilgjord underkasting til disiplin, klosterklokka, orden, feil ord, einsretting -

Ein skulle kanskje halde det for leitt å tilpasse seg i esoteriske lommer med dulde eller uskjønelege læresetningar, smålege kutymar og uhøvelege praksisar som Buddha ikkje fagna.

Det kan jo hende at læresetningar om å vere vennleg, til glede og nytte og anna ein ikkje skjønar i starten, inneheld godt og tiltrengt stoff.

Seinare attåtdiktingar og Tripitaka

Tilsynelatande tilsynelatande - smak på det. I seinare utforma Buddha-lærer, som nok kan vere forma av andre enn han, legg Buddha vekt på omgrepet sunyata (som kan bli omsett til 'slikheit', alternativt 'sliknad') og at alt som framtonar, er å sjå til, er "tilsynelatande". Men det er vel i så fall berre tilsynelatande, det då . . .

Trass i lengre tildiktingar finst grunnleggande prinsipp att i buddhismen, jamvel om dei blei omtolka, tenkt om att, og omformulert. I samlinga Tre korger (Tripitaka på sanskrit og Tipitaka på pali) står dei eldste orda som har blitt tillagt Buddha samla med kommentarar. Tre korger inneheld mykje som blir sanna som Buddha-ord i Mahayana og tantriske buddhisttradisjonar. Tre korger inneheld altså ei rekke kjernetankar i buddhismen, som elles greina seg overvettes og er rik og mangslungen. Store delar av Tre korger finst på nettet. [◦Lenke]

Tilsynelatande tildiktingar og omformingar av Buddhas lære er eigentleg ikkje reelle, men å sjå til - ut frå gjengs buddhistisk lære - ein alternativ svir, så å seie.

〰ೞ⬯ೞ〰

Vegen er utanfrå og nedanfrå og innetter

Guru Rinpoche
Personlære femna i si tid over ein tredel av buddhistane i India.

Kven kan seie med full rett at kongar ikkje er til? - Dei som seier: "Det finst ingen kongar fordi eg ikkje har sett nokon," er ikkje beskjedne, men heller ikkje glupe. For dei kan ha oversett somme, til dømes kongar i dekning. Så kva sa Buddha om "kongen over alle himmerika"?

Kva Buddha sa, veit vi ikkje heilt nøyaktig av di læra hans blei overført munnleg av læresveinane hans i fleire år. Derfor er det vanskeleg å seie i kva grad talane som blir tillagt han, er heilt som han sa dei. Desse forholda tilseier noko atterhald med omsyn til læra etter Buddha, til dels avhengig av kor streng ein vil vere.

Buddha sa verda ikkje er nokon varig stad for eit menneske, og at han såg ein veg som kan drive vekk mangel på innsyn. Han sa at ytre ting og tilhøve endrar seg, og vi med dei. Han ville helst sleppe å seie om Gud er til eller ikkje, og det står ingen stad i det som blir tillagt han, at Gud ikkje er til, eller at det ikkje finst noko varig vesen inst inne i alle ting og alt som er. Buddha sa også at det finst eit sjølv som er til og blir til, i praktisk og moralsk meining og tyding av ordet 'sjølv'.

Dette blei utlagt til at det finst ein Gud i læra etter han, eller at det er rom for tvil – helst det siste. Då Buddha si lære var mest utbreidd i heimlandet, India, oppfatta rundt ein tredel av alle buddhistane det slik at det finst ei sjel. Den retninga makta altså å femne over pudgalalæra (personlæra). Den fanst i buddhismen i godt over fem hundre år, skriv Encyclopaedia Britannica.

Buddha skal også ha sagt at det finst "ein som ber børa", og det blir utlagt til at det finst noko inni alle som finst. "Finst det nokon, så finst vedkommande." Børa, det er fem "aggregat" inni oss, heiter det. Mennesket er til i samband med fem aggregat, seier han. Dei er, rekna utanfrå og nedanfrå: (1) fysiske former; (2) kjensler og fornemmingar; (3) førestillingar; (4) hugdanningar og hugdisposisjonar; og (5) medvett.

Å femne over pudgalalæra er slikt som ein står fritt til, etter gode ord i Kalama Sutta.

Trua på atterfødsel og karma går hand i hand

Hegn om lykka. Trua på at ein blir født att, i opptil liv etter liv, blir halden oppe i Buddha si lære. Sterke tankar, ord og gjerningar set spor både innvendig og utvendleg, og mange gjentak kan feste spora. Det finst både ytre (karmisk gjengjeld) og indre spor (vasanaer). Spora blir kalla frø med eit biletleg uttrykk. Somme karmafrø ber frukt i same liv som dei blei sådd – det vil seie, ein haustar det ein sådde, så ein hugsar det. Andre karmafrø kan spire i neste liv, og andre i fjernare, framtidige liv. Slik er læra. For at frø skal spire og bere frukter, lyt jordsmonnet (omstenda) høve til dei. Elles går det nok ikkje. Slik lære finn ein i yogaen. Den er både buddhistisk og hinduistisk.

Buddha seier i lærediktet Dhammapada at ein skal verne godt om lykka si. Rikeleg lykke kan gode yogiar vere i kontakt med direkte innanfrå, og andre kanskje i møte og kontakt med ymse utanfrå. Sjølv om hjarteglede kjennest innvendig, kjem ho gjerne fram med gode gjerningar også. Ho kan dyrkast. Nirvana kallast lykkeverda. Den kan ein avstemme seg etter på ulike måtar.

Også tankefrø kan spire og bere frukter. Ein får ikkje herleg glede av ugrasfrø.

Livsgangen

Det finst ulike tolkingar av verda og mennesket i den, også i buddhismen. Mykje ulykke og elende kan ein unngå ved å leve klokt og godt i eit fagnande, større perspektiv. Det er lurt. Det er mykje ein ikkje veit og bryr seg om når ein er ung, mykje som kjem betre og betre med etter kvart som livet går og alderdom med nød, sjukdom og daude kjem. Ved å hegne om helse, trivsel og gode forhold, og sjalte ifrå det som skadar og krenker grenser for trivnad, kan ein både forlenge livet og auke summen av lykke. Det kjem vel med, for enden er viss, og er kanskje ikkje alltid lett og god å bere.

Alderdommen i vegen: Ein får bli gammal og glad.

Vegen

I likskap med gammal hinduisme set buddhismen opp normer og grenser for normal, danna livsutfalding. For ikkje alle lyster og tildriv fører til lykke og framgang. Somme gjer det, men så gjeld det å bli orientert om kva for noko det er, og sette i sving dei dynamikkane som fører hell og framgang med seg, og droppe dei mest skadelege. Sånn omtrent kan ein betre kåra, og vinne tid til å utvikle seg, ikkje bere utfalde seg. Buddha set livsløpet i ei ramme for framgang. ein kan her og der ane likskapar med hinduistiske livsstadium i det; noko er nokså likt i orientering, og noko er særmerkt for Buddha, ser det ut til.

Buddha utforma ein åttefaldig veg for den som er ute etter å ha lykka med. Men det er ikkje nok å ha lykka med seg; ein lyt også bruke den til noko. Då hjelper det storleg å sjå livet og verda i kvitauget, og forme ut: (1) Rette utsyn; (2 rette aspirasjonar; (3) rett tale, (4) rett åtferd; (5) rett levevis, (6) rett strev; (7) rett merksemd, og (8) rett kontemplering. Dette er Gautama Buddhas åttelemma veg - ganske som hesten Sleipner med åtte føter. Og jamfør hjul-symbolet, der navet er meditasjon. Middelvegen dannar grunnlag for metodisk utvikling i ein buddhist sin kvardag, og blir utpensla av Buddha. Noko om den vegen:

  • I staden for "rett" kan ein seie "anstendig, passande, sant, klokt, innbringande" – det vil ofte seie det same som det meininga med 'rett' er i slike utgreiingar.
  • Den åttefaldige vegen kan ta til med fin meditasjon. Hovudsaka først, med andre ord. Om ikkje, får ein håpe ein finn fram til høveleg kontemplering "seinare", men faktisk er ikkje enkel og fint tilpassa meditasjon noko å vente med. Sjølv barn kan gjere det. Ein finn likskapar med yogaen sin åttefaldige veg, jamvel om strukturane i dei to vegane – den buddhistiske og Patanjalis åttefaldige veg – skil seg litt. Likskapen er først og fremst at det bør gå oppetter og innetter ut frå kva ein tenker og korleis ein handlar og mediterer til. Slik er det i begge dei to vegane.
  • Og så får ein legge seg opp eitkvart, og gå etter vinning. Den rette vegen veks slik om ein går den. Ein vinn seg klokskap og andre 'verdiar' og fortenester, (merits), især moralske, ved å tenke fine tankar, gå inn for det som godt er, tale sant og høveleg, leve forstandig, streve klokt nok, og rette merksemda innetter av og til, i tillegg til å bruke den som problemløysar og slikt. Når ein har lagt seg opp nok av verdiar – pengar, eigedelar, forhold, og meir til i det ytre, skal ein ha god og fast nok grunnvoll for å meditere. I Vesten har dei fleste gode nok ytre forhold. Men det spørs kor harmonisk hugen (sinnet) er i alle. Det er ikkje alle forhold og omstende ein byborgar kan gjere nok med i ein fart, heller, til dømes.

Går ein inn for sant og høveleg, blir ein kalla forstandig. Meir skal til.

Nirvana

Nirvana er eit lykkerike, eit lykkevelde, eit lykkeland, himmelsk opplysning, den andre stranda, hi sida.

Det er rettast å skildre nirvana som noko å søke og nære innom seg aller først. Buddha unngjekk å snakke om kva som hender dei som når nirvana, korleis dei har det etter dauden, og slikt. Men han har stadfesta at det finst noko ufødt, noko som ikkje er samansett. Og at ein ikkje kan yte det rettferd i ord – og at den andre stranda er verdt å gå inn for. Buddhisme er tufta på det. Nirvana kan ein oppleve og sannkjenne, seier Gautama Buddha.

Midla er mange med samnamnet Middelvegen, mens målet er annleis. Det kronar verket.

Samandrag

Transcendental Meditasjon, TM, blir nytta av buddhistar og mange andre. TM kan ein gjere utan noka formell tru også.

Buddhistleiaren Bhikkhu Sanghasena, som gjer TM sjølv, har bestemt seg for å innføre TM i skolane sine og klosteret sitt i Ladakh, Kashmir, Himalaya, India. Folk kom før frå mange kantar av verda til det internasjonale meditasjonssenteret hans for å lære dei buddhistiske meditasjonsteknikkane der. Sangashena har gitt til kjenne stor takksemd kring TM, og vil innføre det i Ladakh.

I løpet av dei siste åra har den japanske buddhistmunken Koji Oshima, som har gjort TM i ni år, inspirert buddhistmunkar i Thailand og Sri Lanka til å lære TM. Over 3100 munkar har lært TM der. [◦Jamfør]

Kardinal Ratzinger, seinare kjent som pave Benedictus XVI før pave Frans, underteikna elles i 1990 eit nyheitsbrev der TM og andre austlege meditasjonar blei skildra som nyttige for å oppnå fred "jamvel midt turbulens"

Samanfattande utover "dei tre Buddha-åkrane": ◦Den kjekke TM-metoden har dokumenterte verknadar.

  Innhald  


Overleveringar i buddhismen, Litteratur  

Lie, Kåre A., oms. Buddhas budskap: Buddhistiske grunntekster. Oslo: Buddhistforbundets forlag, 2010.

Lie, Kåre A, oms. Buddhas samtaler. Digha Nikaya: De lange tekstene. Oslo: Buddhistforbundets forlag, 2013.

Lie, Kåre A, oms. Buddhas samtaler: De lange tekstene. Digha Nikaya. Bind 2. Det store bindet: Mahavagga. Oslo: Solum Forlag, 2005.

Priestley, Leonard C. D. C. Pudgalavada Buddhism: The Reality of the Indeterminate Self. Toronto: University of Toronto: Centre for South Asian Studies, 1999.

Overleveringar i buddhismen, opp    Seksjon     Sett    Neste

Overleveringar i buddhismen. Brukargaid  ᴥ  Ansvarsfråskriving
© 2005–2018, Tormod Kinnes, cand.philol. [E‑post]