GULLVEKTA
Eventyrmerknader og anna - A
Nordiske eventyr Reservasjonar [FØRRE] [NESTE]


Frå AT-nummer til ATU-nummer

Nordiske eventyr i utval AT er frå forbokstavene i etternamna Aarne og Thompson, og viser til eit internasjonalt klassifiseringssystem for eventyr og skjemtesoger. AT-nummer blei erstatta og ført vidare av ATU-nummer for nokre år sia, i 2004. Då kom ei etterlengta revidering av heile klassifiseringssystemet. [Ti]
      AT-nummer som har vore i bruk i hundre år, er uendra, men skildringane av eventyrtypane i dei er grundigare. Det ligg mykje meir arbeid bak ATU-skildringane enn AT-skildringane dei kviler på. Det er naturleg. For etablerte, norske eventyr gjeld framleis det som står om desse eventyrtypane og AT-nummera deira.
      No følgjer stoff om AT-nummera, som blir å erstatte med dei nye ATU-nummera etter kvart, får ein vone. [LES MEIR]


AT-nummera er del av det mest brukte systemet for å klassifisere (gruppere) eventyr i den europeiske kulturkrinsen. Tal rett bakom AT (døme: AT 14) viser til motiv-grupper, dvs. historietypar. Slike AT-nummer står opplista i internasjonale eventyrkatalogar. AT-systemet, som er langt frå komplett og fullkomme elles òg, kan gjere god nytte like fullt, i og med at det har rom for godt og vel 2500 basis-intrigar, plott, med modifikasjonar.
      SKILNADER OVER SAME GRUNNLEST. Eventyrvariantar har same nummer når dei er ganske like i hovudtrekk. Dei har i så fall likeins handlingsgang og/eller grunnmotiv: Det kan kanskje finnast både to og tre slike i eitt og same eventyr; det skil seg. Det kan altså finnast variasjonar og forskjellige utbroderingar av same eventyrtype, og AT-nummer kan godt vise til meir enn ein eventyrtype og fleire eventyrmotiv og undermotiv i eitt og same eventyr.
      FRÅ HISTORIA. Finnen Antti Aarne kom med The Types of the Folktale på tysk i 1910. Verket blei revidert i 1928, omsett til engelsk og sia monnelig utvida av den amerikanske folkloristen Stith Thompson in 1961. Sia har Dr. D. Ashliman frå Pittsburgh Universitet revidert katalogen [sjå Agha], og Ørnulf Hodne har laga eit bra oversyn over norske (og dermed mange nordiske) eventyr. [Tyno].
      LIKE NYTTIG: Når ein spør kva eventyr handlar om, kan ein også dele dei inn i hovudgrupper alt etter kva for nytteverdiar dei ber fram. Eit slikt pragmatisk perspektiv gir nøklar for svært mykje interessant i tillegg til AT-nummera sine data om typar av forteljingar. Mange eventyr og svært mange undereventyr handlar om å lykkast i livet, kan hende eksistensielt og figurativt, og slike eventyr kan ordnast i tre hovudgrupper etter middela til framgang som dei handlar om:
  1. (Meir eller mindre underfulle) dyr,
  2. Reiskap (underting),
  3. (Ofte underfull) medisinkunnskap.
Det finst eventyr som kan høve i meir enn ei av hovudgruppene. I så fall høver blandingsgrupper, kan vi vel seie. Oversyn over dei tre gruppene finn ein på engelsk her: [LENKJE]

OPP


Tydingar

Innpå narra

Eventyr med AT-nummer ifrå 1000 til 1160 - som dette - kjem inn under hovudoverskrifta Guten og det dumme trollet. — Det finst ei mengd kombinasjonar av motiv og/eller typeelement (og dermed AT-nummer) i slike stubbar. Eventyret er det danske "Noget nær narret" ifrå Danske folkeeventyr attgitt [Dao 138-57]. Jamfør eit norsk eksempel her: Jutultabbar.
      [TIL SOGA]


Kongsdottera på glasberget

AT 530: Kongsdottera på glasberget — Tre brør blir ein etter ein sendt for å vakte ei løe eller ei eng som blir ramponert av eit monster om natta. Dei to eldste brørne blir skremt vekk, men den yngste lykkast og sikrar seg ved det hestar og rustning. Takk vere dei rir han til kongsgarden utan å bli kjent og tar gullepler eller lenkjer frå ei kongsdotter som har blitt sett høgt opp, på eit glasberg, tilmed. Alle friarane blir samla så kongen kan finne han som rei så høgt og vann, og då gir helten seg til kjenne og giftar seg med kongsdottera.
      Det gjeld å vere skarpskodd.
      [TIL SOGA]


Humrane

Ei molbuhistorie er ei skrøne om noko innskrenka og godtruande folk. I Danmark er det folk frå Mols på Jylland som blir plassert i rollene, i England er det folk frå Gotham, i Bergen er det vossingane, somme stader langs kysten i Noreg er det dølar, og så bortetter. Den eldste utgåva molbuskrøner i Danmark er frå 1781, seier Caplex. [Gado, Mob]
      [TIL SOGA]


Jomfruspranget

Denne stubben (segna) er attdikta. Forskjellen mellom segn og eventyr er stundom ikkje god å sjå. Segna finst frå Jacob Grimm si samling tyske segner [Dtsn 1:212 o.a], og på dansk heiter den "Jomfruspringet" i Thiele si samling [Df 1:71].
      [TIL SOGA]


Den misnøgde bondekona

Soge er frå Den bortfløjne mødom, ei samling erotiske folkeeventyr med opphav i den munnlege folketradisjonen. Det blir ikkje overlete mykje til fantasien i desse historiene, skriv redaktøren for boka, Erik Høvring. [Bokr 7-8, 86-89]
      [TIL SOGA]


Å spørje bergbassen

AT 1701: Ekko-svara "leve lenge", "snart dø" - Den som spør, hører dei siste orda i spørsmålet kasta tilbake, og narrar seg sjølv. "Som du roper i bergskaret, blir ekko forma."
     Har ein bruk for råd og er smart, veljer ein bra fagfolk, og ikkje berre slike som gir svar ein kan like. Det er i grunnen utviding av same lærdommen. "Svar kan vere følgjer av kva ein spør om, korleis og til kven." Hugsar ein det, kan ein trulig tilpasse seg betre. Kjelde: t.d. Gad.
      [TIL SOGA]


Over utrygg is

Denne vesle stubben om å ta seg over glatt is er frå Sunnmøre, og står i ei av bøkene til Ivar Grimstad om vist og gale frå den kanten. Ein kan få inntrykk av at "ein dårlig ektemann gjer ei god kone" (fritt etter eit ordtak om spaniarar og portugisarar). [Rei 57-58; Dp 184].
      [TIL SOGA]


Tre kongssøner som fekk kvart sitt ønske

AT 580: Det har ingen nød med den som alle kvinnfolk er glad i — Om å bli heftig elska av kvinner - Tre brør fekk ønskje seg noe. Den yngste ønskte og fekk makt til å bli elska av kvinner. Kvinner blei så hugtatt i han at dei gav han magiske ting til å hjelpe seg. Dermed kunne han ha det godt. Det endte med at ei kongsdotter gifta seg med han, og verken faren eller mora hennar sa henne imot.
      Når kvinner forelskar seg, gir dei, kan hende.
      [TIL SOGA]


Bukken styrde skuta

AT 204: Dyra i havsnød — Tre husdyr (hane, sauebukk, gris eller and) legg ut på sjøen i båt saman, og kjem i fare på sjøen. Kvar uttrykker otte på sitt eige, særmerkte sett (herm etter dei).
      [TIL SOGA]


Jutulen og Johannes Blessom

Denne versjonen er sett saman ut frå eit par norske variantar [Sjå Fva 1:228-32; og Seg 110-12, 185-86]. Segna finst også på svensk - frå Ramnaberg i Torsås - om ein bonde som "fekk ri med bergmannen" frå Stockholm og heim, og som er gjendikta i samlinga over svenske, omplanta eventyr til "Bergensmannen som fekk ri med bergmannen" (Svos2 41-43)
      Temaet med ganske underfulle luftferder finst også i dansk tradisjon. Mellom anna heiter det at ein dansk helgen i mellomalderen fekk skyss frå Roma tilbake til Danmark på nokså lik måte som Blessomen fekk frå København til Våga.
      [TIL SOGA]


Jentefriing

AT 1462 "Engelen" i treet. — (Jfr. også 1453 A+ 1459** = AT 1453 A: Soger om ei kvinne (jente).
      Ei jente gjømmer seg i eit tre og får ein gut til å tru han blir rådd av ein engel til å gifte seg, og gjer det. Forteljinga finst også med "omvendte forteikn":
      Ein lat gut frå fattig familie kledde seg ut som prest og gjømte seg bak husalteret til ein rikmann. Då rikmannsfamilien samla seg til middag, kom "presten" fram og gav rikmannen i oppdrag å gifte bort eine dottera si til granneguten. Neste morgon kom rikmannen og fridde på vegner av ei av døtrene sine. Slik fekk den fattige guten ei rik jente.
      [TIL SOGA]


Klok smågris

Fritt etter Ivar Grimstad, Reven bak øyret: Meir vist og gale frå Sunnmøre, s. 15. [Rei 15]
      [TIL SOGA]


Japp Felling

AT 500: Rumleskaft og "Hjelparens namn". — Eit overnaturlig vesen hjelper. Gjenytinga eller betalinga verkar ikkje for stor i starten. Men det viser seg den blir kanskje for dryg - mye verre enn først trudd, om ein ikkje finn vegen ut - om ein ikkje kjem fram til kva hjelparen heiter. Hjelparen blir sint over å bli avslørt og såleis tape lønna, og blir borte på eit vis.
      Det ligg trulig ei overlevering av primitiv namnemagi gjømt i dette.
      [TIL SOGA]


Jutultabbar

AT – — Ei mengd eventyrmotiv er fletta saman i forteljinga, ikkje så mykje annleis enn i det noko lengre danske Innpå narra (Noget nær narret), til jamføring.
      [TIL SOGA]


Oskeladden som fekk kongsdottera til å seie "No lyg du!"

AT 852: Oskeladden som fekk kongsdottera til å løgste seg — Ei kongsdotter som er ein meister i å skrøne, blir bydd fram til ekteskap til den som kan fortelje henne ei så stor skrøne at ho seier "Det er løgn". Ho blir drive til å seie det når lygehelten finn opp skammelige løgner om henne og familien hennar. Sagt på annan måte:
      AT 852: Den rare helten driv kongsdotter til å skulde han for å lyge — Kongsdottera kan lyge og kveste forferdelig, men "helten" finn opp slike skammelige løgner om henne eller familien hennar at ho ikkje kan halde seg; ho må skulde han for løgner. Slik vinn han ordstriden og så får han henne.
      No og då kjem det an på kven som er verst.
      [TIL SOGA]


Reven og bjørnen som skulle bake

AT 15+5: Bjørnen og reven skulle bake — I den internasjonale eventyrkatalogen heiter motivet som har fått koden AT 15, "å stele smøret til partnaren". I eitt av eventyra som er nemnt der, er det katten og musa som skal halde hus saman, og dei kjøpte ei potte med feitt til å ha gjennom vinteren. Men katten fortalde musa då og då at at den skulle til namnedåp mens den sneik seg til feittpotta og åt deler av feittet. Musa oppdaga svindelen og konfronterte katten - og blei straks ete opp av den. Slik er den varianten som er med i Grimm-brørne si eventyrsamling.
      Varianten vi har, er ein av i alt ti som er nedteikna i Noreg.
      [TIL SOGA]


Bønhøring

Frå Ivar Grimstads Reven bak øyret [Rei 84]
      Les beaux esprits se rencontrent (Fransk ordtak) "Dei vene åndene finn kvarandre", og helst: "Dei vene åndene har noe til felles". Vanlig omsetjing: "To sjeler og ein tanke" hoppar bukk over mye forståing i det franske ordtaket.
      [TIL SOGA]


Ho myntmeister

AT 882: Variant av "kongen og fattigjenta" — Ein konge eller rik borgar gifter seg med ei fattigjente. Før han forlet landet, vedder han med ein hoffmann eller nabo om at kona vil halde seg trufast mens han er vekke. Ved simpelt bedrag skaffar den mannen seg teiknet på at ho har vore trufast. Jenta eller kvinna forkler seg så som mann og drar ut for å finne ektemannen. Dei kjem heim igjen, og alt blir oppklara.
      Varianten er frå Hordaland.
      [TIL SOGA]


Oskeladden og trauet som blei att

AT XX:
      [TIL SOGA]


Oskeladden og dei gode hjelparane

AT 513, AT 513A:
      [TIL SOGA]


Oskeladden som fekk kongsdottera til å le

AT 571: Vil du vere med så heng på — Ein konge byr fram dottera si til mannen som kan få ho til å le. Den yngste av tre brørne lykkast ved å bruke ein magisk fugl (ei gullgås) til åte (agn). Ei kvinne, ein grovsmed, ei kjøkkenhjelp, ein klokkar med meir blir limt fast til kvarandre (mye likt magnetspon til ein hesteskomagnet) av å komme borti gåsa og dei som har komme bort i den og sit fast. Dette følget ser så forunderlig ut at kongsdottera gapskrattar av det.
      Humor kan gjere ein til konge, berre den er vill og vansinnig og så vidare.
      [TIL SOGA]


BØLGJE

Litteratur  
      Agha: Ashliman, D.: A Guide to Folktales in the English Language. New York: Greenwood, 1987.
      Bokr: Høvring, Erik. Den bortfløjne mødom. København: Nyt Nordisk Forlag, 1985.
      Dao: Ramløv, Preben. Danske folkeeventyr. København: Gyldendal, 1983.
      Df: Thiele, Just Mathias: Danmarks folkesagn, 3 band. (red. Per Skar). København: Rosenkilde og Bagger, 1968.
      Dp: Fergusson, Rosalind: The Penguin Dictionary of Proverbs. Harmondsworth: Penguin, 1983.
      Dtsn: Grimm, Jacob: Deutsche Sagen. Berlin: Neues Leben, 1986.
      Fva: Asbjørnsen, Peter, og Jørgen Moe. Samlede eventyr, bd 1-3. Oslo: Kunstnerutgaven, Gyldendal, 1965.
      Gad: Alver, Brynjulf, red: Guten i gadden: Eventyr frå Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal. Oslo: Det norske Samlaget, 1980.
      Gado: Toggerbo, Rasmus. De gamle molbohistorier. Ebeltoft: Elles, 1982.
      Mob: Molboerne. 8.utg. København: Gyldendal, 1965.
      Rei: Grimstad, Ivar. Reven bak øyret. Oslo: Det Norske Samlaget, 1983.
      Seg: Bø, Olav. Segner. 3. utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 1977.
      Svos2: Kungliga Gustav Adolfs Akademien: Svenska sagor och sägner: 2. Sven Sederströms sagor. Stockholm: Bokförlags Aktiebolaget Thule, 1938.
      Ti: Uther, Hans-Jörg. The Types of International Folktales: A Classification and Bibliography Based on the System of Antti Aarne and Stith Thompson. Vols 1-3. FF Communications No. 284-86, Helsinki: Academia Scientiarum Fennica, 2004.
      Tyno: Hodne, Ørnulf: The Types of the Norwegian Folktale. Bergen: Universitetsforlaget, 1984.

OPP SETT ARKIVSEKSJON VIDARE


   BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
   ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE]
   © 2000—2008, Tormod Kinnes. [E-POST]