Segner

Norske segner finst på dialekt, nynorsk og riksmål, og er klassifiserte etter vandresegnkatalogen. ML i han stå for migratory legend, vandresegn. [Meir]

Forteljingane som det blir vist til, er forma som forklart her: [Meir].

❦❦❦❦

Gamle-Sverlog og den vonde

ML3000-182 Gamle-Sverdrup - Segn frå Balestrand, samla av Sjur Bøyum.

[Til segna]

Bjørnson og Svarteboka

ML3020-67 Basisforteljinga: Bjørnson og Svarteboka, samla av Olav Rekdal, Møre og Romsdal, Nesset (Eidsvåg). Ispedd med detaljar frå især: ML3020-70 Hinmannen innfyre Skrovoddane, samla av Johan Hveding, Ofoten.

[Til segna]

Natteskremming ved kyrkja

ML3005 - Basert på ei segn frå Vest-Agder, samla av Johannes Th. Storaker.

[Til segna]

Elmelandpresten

ML3020-66 Hjelmeland-presten, samla av Torkell Mauland, Rogaland, dannar kjerna i denne komposittforteljinga.

[Til segna]

Det vognhjulet

ML3010-18 Presten Hadeln, er basisforteljinga her.

[Til segna]

På eitt hjul

(1) ML3010, basert på "Svartebokpresten på Heie". (2) ML3010. Komposittforteljing.

[Til segna]

Bø-presten og fanden

ML3015. Komposittforteljing. Den utbroderte kjerna er ML3015-26, Bø-prest og Gamle-Eirik, samla av Kjetil A. Flatin i Seljord, Telemark.

[Til segna]

Kvitormen i gryta

ML3030, komposittforteljing.

[Til segna]

Hesten som flaug

ML3025-96, samla av Andreas Mørch, Sigdal - med eit tillegg frå ei anna segn av same typen: ML3025-97.

[Til segna]

Prestedottera som hadde lært å trolle av mor

ML3035 om småjente som blei trollkjerring. Komposittforteljing.

[Til segna]

Ofseleg fart

ML3025-107, samla av Halldor Opedal, Kinsarvik.

[Til segna]

Heim til jul

ML3025-712 Korleis jekta kom heim til jul, samla av Lyder Kvantoland, Salten.

[Til segna]

Den takknemlege ormen

ML3065. Komposittforteljing.

[Til segna]

Heimreisa til Bangsbill

ML3025-99 Bangsbill, samla av Martin Bjørndal, 1937. Kjelde: Elling Urkegj[e]rde, Hjørundfjord. Tillegg frå same typen segner ved TK

[Til segna]

Bygda blei fri for orm

ML3060. Basisforteljing: ML3060-138, samla av Joh. Th. Storaker, Sunnmøre.

[Til segna]

Sauerittet

ML3050-148 Guro Halsteinstad, samla av Edvard Grimstad, Ringebu.

[Til segna]

Rømmen flaut utover

ML3040. Kompositt. Grunnforteljinga: ML3040-643, samla av Moltke Moe. Kjelde: Endre Jonassøn Vindheim, Fjaler.

[Til segna]

Ei gild hoppe

ML3045. Basisforteljinga er ML3045-644, Trollkjerringane på Hornelen. Samlar: Moltke Moe, 1872. Kjelde: Jac. Myklebust, Breim.

[Til segna]

Svart katt i garden

ML3055. Fritt etter ML3055-113, Den svarte katta, samla av Olav Nordbø, Bøherad i Telemark.

[Til segna]

I danseskor

ML3070. Samansett av ML3070-744 Presten Valnum, samla av Sjur Bøyum, Sogn og Fjordane, Balestrand, - og av ML3070-152, samla av Kristian Bugge, Vestfold.

[Til segna]

To gongar trulova

ML3075. Basert på ML3075-217 Fanden tok brura, samla av Edvard Kruken, og ML3075-1200 Den vonde, samla av Rigmor Frimannslund.

[Til segna]

Sølvskei på langferd

ML3080. Basisforteljing: ML3080-160 Finnen på langferd, samla av Knut Strompdal, Vefsn.

[Til segna]

Sørgeleg sjekka

ML4000-686, samla av P. Chr. Asbjørnsen, Granvin, og ML4000-164, samla av Halldor HO. Opedal, Granvin, er grunnlaget for denne forteljinga.

[Til segna]

Gråbein-Arne

ML4005-166 Gråbein-Arne, samla av Olav Rekdal, Møre og Romsdal, Tresfjord.

[Til segna]

Slubberthammen

ML4005. Basis: ML4005-763, samla av Guri Lomundal, med Marit Hulluvolla i Hemne som kjelde.

[Til segna]

Mannbjørnen

ML4005-226 Mannen med bjørneham, samla av Kristen Weierholt, 1936, Kjelde: Sven Dale, Tovdal.

[Til segna]

Mara

ML4010. Mest er frå ML4010-169, samla av Halldor H. O. Opedal, Granvin.

Mara i folketrua er ei vette som plagar folk om natta. Ho legg seg over dei og tyngjer så på bringa at at dei verken kan ande eller røre seg. Oftast har mara menneske-skapnad, og er gjerne tenkt som ei kvinne. Opphavet til mare-førestillingane ligg i draumar som går saman med andenød (pustevanskar). Når mara rir eit menneske blir det kalla det mareritt.

Når mara i denne segna får komme seg unna att, er det eit drag som kan vere lånt frå andre segner som fortel om giftemål mellom menneske og overnaturlig vesen, til dømes jomfruer i svaneham, skriv Reidar Christensen.

[Til segna]

Kledelaus heim frå kyrkja

ML4015. Hovudtilfanget er frå ML4015-767, samla av Reidar Djupedal, 1943, Kjelde: Emil Johanson Djupedal, Selje, og ML4015-228, samla av Peter Lunde, 1919, Kjelde: Abigel Stokkeland, f. 1844, i Søgne.

[Til segna]

Daudingen som hadde svike ei jente

ML4020-175, samla av Lars M. Fjellstad, Eidskog.

[Til segna]

Den lubne barnekroppen

ML4025. ML4025-177, samla av Halldor H. O. Opedal, Hordaland, Kinsarvik.

[Til segna]

Ei mor går att for å sjå til barna sine

ML4030-308, samla av August Krogh, 1926, Søndre Høland.

[Til segna]

Deildegasten

ML4035-1147, samla av Peter Lunde, Bjelland.

[Til segna]

Brynhild som deildegast

ML4035-1150 Deildegasten på Vasen, samla av M. B. Landstad, Telemark.

[Til segna]

Det skal ikkje alltid mykje vatn til

ML4050-251, samla av Lars M. Fjellstad, Eidskog.

[Til segna]

Heimrittet i mørket

ML4050-261 Råpet i Sjerven, samla av J. M. Ingebrigtsen, 1923. Kjelde: Mathea Einbu, Hattfjelldal.

[Til segna]

Skrik

ML4050-778 Nøkk. , samla av P. Chr. Asbjørnsen, Vågå.

[Til segna]

Votten

ML4055-243, samla av Johan Hveding, Nordland, Ofoten.

[Til segna]

Sjødraugane og daudingane

Segn 77-78. - Cf. ML4065-797 Draugen ved Lofoten, samla av J. M. Ingebrigtsen, 1924-25 - og ML4065-275 Draugen, samla av Lyder Kvantoland, Nordland, Salten.

Folketrua er litt uklar og samansett når det gjeld draugar. Ordet draug, gammalnorsk draugr, tyder dauding, attergangar. I gammal tid trengte han ikkje ha drukna på sjøen. I nyare norsk folketru er draugen oftast tenkt som attergangar av ein drukna som ikkje har komme i vigd jord (på kyrkjegard), eller også som ei personifisering av alle som har sett livet til på sjøen.

Draugen seglar i halv båt og varslar (tutar) når einkvan skal drukne. Somme stadar tenkte somme seg han som ein fiskar i skinnklede, ein som lyste som moreld, og som kan skape seg om.

Jula er tida då draugane og andre attergangarar er ute og ferdast.

Segna her er av ein type som først er registrert i legendesamlinga Den gylne legenda (Legenda Aurea) frå rundt 1260. Samlinga er tilskrive Jacobus de Voragine, og var svært omtykt i Mellomalderen. I samlinga er hendinga lagt til Paris. Soger i samlinga blei forma og fortalt for å få folk til å minnast dei avlidne i bønnene sine. Ei engelsk omsetting blei gitt ut i 1483. Ein finn segna fleire stadar, med same motiv og moral, så som i Hildesheim i Tyskland og Durham i England. (Jf. Wikipedia, "Sjødraugane og landdraugane")

[Til segna]