Merknader til segnene - 15

Sølvskei på langferd

ML3080. Basisforteljing: ML3080-160 Finnen på langferd, samla av Knut Strompdal, Vefsn.

[Til segna]

Sørgjeleg sjekka

ML4000-686, samla av P. Chr. Asbjørnsen, Granvin, og ML4000-164, samla av Halldor HO. Opedal, Granvin, er grunnlaget for denne forteljinga.

[Til segna]

Gråbein-Arne

ML4005-166 Gråbein-Arne, samla av Olav Rekdal, Møre og Romsdal, Tresfjord.

[Til segna]

Slubberthammen

ML4005. Basis: ML4005-763, samla av Guri Lomundal, med Marit Hulluvolla i Hemne som kjelde.

[Til segna]

Mannbjørnen

ML4005-226 Mannen med bjørneham, samla av Kristen Weierholt, 1936, Kjelde: Sven Dale, Tovdal.

[Til segna]

Mara

ML4010. Mest er frå ML4010-169, samla av Halldor H. O. Opedal, Granvin.

Mara i folketrua er ei vette som plagar folk om natta. Ho legg seg over dei og tyngjer så på bringa at at dei verken kan ande eller røre seg. Oftast har mara menneske-skapnad, og er gjerne tenkt som ei kvinne. Opphavet til mare-førestellingane ligg i draumar som går saman med andenød (pustevanskar). Når mara rir eit menneske blir det kalla det mareritt.

Når mara i denne segna får kome seg unna att, er det eit drag som kan vere lånt frå andre segner som fortel om giftemål mellom menneske og overnaturlig vesen, til dømes jomfruer i svaneham, skriv Reidar Christensen.

[Til segna]

Kledelaus heim frå kyrkja

ML4015. Hovudtilfanget er frå ML4015-767, samla av Reidar Djupedal, 1943, Kjelde: Emil Johanson Djupedal, Selje, og ML4015-228, samla av Peter Lunde, 1919, Kjelde: Abigel Stokkeland, f. 1844, i Søgne.

[Til segna]

Daudingen som hadde svike ei jente

ML4020-175, samla av Lars M. Fjellstad, Eidskog.

[Til segna]

Den lubne barnekroppen

ML4025. ML4025-177, samla av Halldor H. O. Opedal, Hordaland, Kinsarvik.

[Til segna]

Ei mor går att for å sjå til barna sine

ML4030-308, samla av August Krogh, 1926, Søndre Høland.

[Til segna]

Deildegasten

ML4035-1147, samla av Peter Lunde, Bjelland.

[Til segna]

Brynhild som deildegast

ML4035-1150 Deildegasten på Vasen, samla av M. B. Landstad, Telemark.

[Til segna]

Det skal ikkje alltid mykje vatn til

ML4050-251, samla av Lars M. Fjellstad, Eidskog.

[Til segna]

Heimrittet i mørket

ML4050-261 Råpet i Sjerven, samla av J. M. Ingebrigtsen, 1923. Kjelde: Mathea Einbu, Hattfjelldal.

[Til segna]

Skrik

ML4050-778 Nøkk. , samla av P. Chr. Asbjørnsen, Vågå.

[Til segna]

Votten

ML4055-243, samla av Johan Hveding, Nordland, Ofoten.

[Til segna]

Sjødraugane og daudingane

Segn 77-78. - Cf. ML4065-797 Draugen ved Lofoten, samla av J. M. Ingebrigtsen, 1924-25 - og ML4065-275 Draugen, samla av Lyder Kvantoland, Nordland, Salten.

Ordet draug, gammalnorsk draugr, tyder dauding, attergangar. I gammal tid trengte han ikkje ha drukna på sjøen. I nyare norsk folketru er draugen oftast tenkt som attergangar av ein drukna som ikkje har kome i vigd jord (på kyrkjegard), eller også som ei personifisering av alle som har sett livet til på sjøen.

Somme stader tenkte dei seg han som ein fiskar i skinnklede, ein som lyste som moreld, og som kan skape seg om.

Draugen siglar i halv båt og varslar (tutar) når einkvan skal drukne.

Jula er tida då draugane og andre attergangarar er ute og ferdast.
      Segna her verkar kan hende norsk, men er av fremmend opphav. I legendesamlinga "Den gylne legende" skal hendinga ha gått føre seg i Paris, og blei fortalt for å få folk til å minnast dei avlidne i bønene sine. Segna finst frå andre stader med same motiv og moral, så som i Hildesheim i Tyskland og Durham i England.

[Til segna]